Den kjære "ding-dang-klokka" slo sitt siste slag på mandagen. Det merkelige er at jeg seinest søndagskvelden plutselig tenkte på hvordan det ville bli hvis fjæra på klokka gikk....
Og så skjer det dagen etterpå!
Så nå sitter jeg liksom litt tafatt her da. Nå har jeg TRE "ding-dang-klokker" som verken sier "ding" eller "dang"! Tro om det finnes skikkelige urmakere lenger? Sånne som kan mer enn å skifte batterier i klokkene?
Tid...
Jeg spurte engang en avgangsklasse på ungdomsskolen hva "tid" er, og ba de skrive ned det de tenkte på når de hørte ordet tid.
Det tok ei stund før elevene tok blyantene fatt - de virket litt forvirret først.
Men etterhvert kom det mange gode tanker frem.
Men en gutt (som ikke var den stillest eller roligste) leverte tomt ark samtidig som han svarte meg:
Det går ikke å skrive noe som helst her. Tid - det er liksom ingenting, eller alt....
Den gutten er i dag en voksen mann, og jeg var så heldig å få møte han igjen for et par år siden. Det hadde da gått 15 år siden jeg så han sist. Men han lyste opp og jeg fikk en kjempeklem.
Jeg måtte jo spørre om han husket sin egen definisjon på hva "tid" er, noe han ikkje gjorde. Det er jo så mye annet viktig som fyller en ungdoms hode - at en lærer ber om definisjonen av et ord - det er jo ikke sånt som man går rundt og husker.
Men han ble ganske så rørt over at jeg husket det.....
"Tiden har vinger på ryggen, du ser ikke at den har fløyet før den er forbi."
"Tid går ikke - tid kommer."
"Tiden leger alle sår."
Kanskje jeg ikke skal henge meg opp i at tiden står stille i stua mi?
Jeg kan heller si at tiden har tatt en liten pustepause!
Så kan jeg bruke denne ekstra tida til noe hyggelig....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar