Plutselig kom sommeren til oss her i nord.
Jeg ble fullstendig fullt og helt overrumpla.
Det var mest som at jeg skvatt!
Sola har steika og varma i flere dager og har fått fram både den ene og den andre lysten.
Vi har faktisk grilla to dager på rad!
Men så er det slik at når dagene blir så varme og sola steiker så godt, da får i allefall jeg sånn uhorvelig lyst til å kle av meg og sprade rundt i nesten ingenting.
Problemet er bare at jeg ikke greier å finne den der berømte "sommerkroppen"! Jeg må nesten ha på meg sommerkroppen før jeg kan ikle meg småplagg. Såpass synes jeg at jeg kan gjøre for mine nærmeste - og ikke minst for naboene....
Det er mange år siden jeg mistet den.
Sommerkroppen min.
Der er så lenge siden at jeg ikke husker når det var.
Men jeg tror jeg var veldig ung.....
Det nytter ikke å låne noen andres sommerkropp.
Jeg vil ha min egen.
Sommerkroppen til min mann ville definitivt se merkelig ut på meg!
Men jeg har ikke gitt opp å leite, så når det tegner til solvær og sommervarme - da begynner jeg å leite igjen.
Jeg har nå leita i skuffer og skap, under senga, på garasjeloftet, inni dukkehuset, i skittentøykurven, i bilen, bak rosenbusken, oppå mørkeloftet og inni sparebøssa, men den er og blir borte!
Kanskje den har gått seg bort?
Forvillet seg helt og totalt?
Kanskje den ligger i ei veigrøft og har det trist og kjedelig og savner meg?
Jeg tror jeg tar på meg joggeskoene og tar Pepsi med meg ut og leiter. Ho har sånn god luktesans - ho kan kanskje klare å snuse den opp for meg?
Jeg skal ihvertfall prøve!
Hei og hopp!
Sommerkropp!
Jeg har mista en dag.
Den er helt borte.
Jeg sov hele dagen.
Var bare oppe og snudde meg litt.
Bytta sovestilling.
Sov litt i stolen.
Sov på sofa.
Merkelig - når magen er i ulage så fungerer ikke resten av kroppen heller.....
I dag er alt mye bedre.
Jeg er glad denne magesyka varte så kort, selv om den var tøff nok mens den sto på.
I natt våknet jeg kl 03.00 og var sulten.
Så da stod jeg opp og tok meg et par knekkebrød.
Det tok jeg som et godt tegn.
Og gode tegn skal man feste seg ved.
Nå har jeg bestilt bare "gode" dager i lang tid fremover.
Jeg har tenkt meg ut på jakt!
Jeg skal jakte på sommerkroppen!
Tror jeg.....
Jeg har skjønt det nå!
Jeg har hatt en åpenbaring!
Det finnes begrensninger når det kommer til kreativitet!
Og derfor trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet for at jeg ikke har skrevet i bloggen på lang, lang tid!
Det begynte med at jeg skulle strikke opp noe restegarn som jeg hadde liggende. Det er jo for galt å kaste garn, så dyrt som det er. Ikke sant? Så da fant jeg ut at jeg skulle bruke disse restene på noe lurt.
Det var ikke snakk om å lage lappeteppe - det tar for lang tid. Det er nesten like kjedelig som å plukke multer - du ser nesten ikke at det vokser, uansett hvor iherdig du jobber.
Så da ble det til at jeg strikket ei dukke.
Og det var kjempeartig!
Og som det seg hør og bør så måtte jeg jo ta skrytebilde og legge ut på Facebook. Så begynte det å hagle inn bestillinger på dukkene. Jeg har nå strikket bortimot 30 dukker - jenter, gutter og Spiderman.
Og jeg har selvfølgelig vært nødt til å kjøpe mye mer restegarn!
Men artig, det er det!
Det er jo ingen dukker som blir like!
Så under denne intense strikkeperioden har jeg ikke hatt "ork" til å skrive blogg.
Nå har jeg 2 dukker igjen på bestillingslista mi og jeg gleder meg til å se hvordan disse jentene kommer til å bli til slutt.
Og så må jeg huske å fortelle at disse dukkene har fått ei egen side på Facebook.
Den kan du se her:
Oddny sine strikkedukker
Ellers kan jeg nevne at jeg har mye på hjertet, har jo samla opp mange hendelser siden sist jeg blogget. Og selv om jeg ikke har satt mine tanker på trykk så betyr ikke det at hodet mitt har vært tomt.
Det kommer nok flere innlegg om ikke lenge.
Men nå skal jeg ta meg en liten tur bort i strikkekroken min.
