I dag har jeg en sånn dag. Har masse inntrykk etter helgas oktoberfestspilling, men får liksom ikke til å beskrive de skikkelig....
Og hvem er vel egentlig interessert i å lese om tyrolermusikk, kostymer og masse mennesker som danser til korpsmusikk, øl og hjemmelagde pølser?
Det var iallefall artig å få så mange positive kommentarer og så mye skryt.
Det beste var uttalelsen fra han som sa at han hadde vært veldig skeptisk til å komme, for han er ikke så glad i korpsmusikk. Men dette syns han var så flott og så artig, at han angret ikke i det hele tatt!
Ahhhh . . . .
Ikke rart jeg våknet med tyrolermusikk i ørene!
ÅH! Der hadde jeg plutselig skrevet mye allerede!!!
Kanskje jeg hadde flere bokstaver enn jeg var klar over, liggende på lur et sted?
Men mine bokstaver blir aldri så flotte og forseggjorte som bokstavene til min farfar. Her er et bilde av konvolutten som inneholdt et brev han sendte til min farmors far. Historia sier at min farfar (født i 1883) skrev til min farmors far og bad om hennes hånd.
Om det er sant eller ikke, syns jeg ikke har noen betydning. Det er ei rørende historie uansett - og fantastisk vakre bokstaver!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar