Timeglass

"Livet er ikke for amatører", sa mi tante en kveld. Hun vet hva hun snakker om den dama.....
Men hva har timeglass med det å gjøre?

Et timeglass er smalt på midten.
Det vet vi.
Det er veldig smalt.
Det er faktisk til-og-med trangt!
Super-trangt!!!

Tenk på alle de stakkars små sandkornene som skal gjennom den supertrange åpninga!
Stakkars dem!
Trangt, mange som skubber og dytter, presser seg på - jeg skal først, jeg skal først.... tråkker på hverandre og gir blaffen i hvordan de tråkker hverandre ned. 
Det er nesten som alle de millioner av sædceller som skal kjempe seg vei fra utgangspunktet til målet. Det er ikke mye hensyn der i gården, nei...

Timeglass...
Det blir også brukt som et symbol på tiden som "renner ut" - fra toppen av glasset og ned. Og hvert sandkorn symboliserer litt av "tiden".
Hvis man ser på "Livet" som en enhet, er da sandkornene synonymt med dette livet?
Litt høytflyvende tanker?  Ja, men veldig billedlig og enkelt å forstå, synes jeg.

Timeglass...
Jeg husker fra mine tenåringsdager en episode fra en filmatisering av ei historie av Roald Dahl, tror det heter "Vertshuset", eller noe sånt:
Mannen hadde gått bort, og kona satt igjen med vertshuset. En mann som kom på besøk la merke til at for hver ting kona skulle gjøre, så snudde hun på et timeglass som sto på peishylla FØR hun gjorde det.
Mannen forundret seg over dette lenge, og til slutt kom det frem at kona var sint på mannen som hadde vært som et troll mot henne. Hun hadde måttet gjøre ALT som skulle gjøres, og han hadde "pisket" henne til å jobbe og stå på i hele deres ekteskap. Han hadde forlangt at hun skulle være på pletten for han hele tiden.
Da mannen gikk bort hadde kona fått han kremert, og aska hans hadde hun på et timeglass. Dette timeglasset snudde hun for hver ting som skulle utføres - så nå var den HANS tur til å løpe for henne....
Husker jeg var så fasinert av denne historia. Den var så full av symbolikk.

Timeglass...
Det er jo mye "skjønnhet" i et timeglass. Er det ikke?
Det er jo en nydelig fasong på timeglasset - myke, runde former både oppe og nede på glasset.
"Timeglassfasong" - det er noe jeg aldri har hatt og aldri kommer til å få.
Myke, runde former og smal om livet....
Skal ikke komme inn på hvilken fasong jeg har, men det er definitivt ikke timeglassfasong!

Timeglass...
Timeglass kan også symbolisere erfaring:
Hvis vi ser på sandkornene i timeglasset som alle de erfaringene vi skal gjøre oss i livet, så får vi flere og flere erfaringer i "Livs-sekken" vår etterhvert som sandkornene renner ned.

Timeglass...
Jeg velger så koble timeglass med skjønnhet:
Den øverste delen av timeglasset er ytre skjønnhet og den nederste delen er indre skjønnhet.
Etterhvert som livet går så forflytter skjønnheten seg. Vi får mindre og mindre ytre skjønnhet og mer og mer av indre skjønnhet.
Var ikke det lurt?

Timeglass...
Jeg kunne godt tenke meg å eie et timeglass....

 

En STOR dag i dag. En VELDIG stor dag....

Det er med en litt andektig følelse jeg skriver dette blogginnlegget.
Jeg er glad, lykkelig, trist, stolt, nervøs, takknemlig, spent og høytidsstemt.

Dette er mitt blogginnlegg nr 200!
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle skrive blogg så lenge som jeg har gjort!
I begynnelsen skrev jeg hver dag.
Det holdt jeg på med ganske lenge.
Faktisk i 5 måneder.
Så ble det et par dager mellom hvert innlegg.
Etter hvert ble det lengre og lengre tid mellom hver gang jeg blogget.
Men jeg har holdt på - nå har jeg skrevet i nesten 2 1/2 - to og et halvt - år.....
Og jeg har ikke tenkt å slutte.
Men innlegg nr 200 er jo litt spesielt, ikke sant?

Og i dag er det ett år siden vi overtok huset vårt her på Slåttnes.
Og ett år siden vi offisielt ble samboere.
Det føles bare helt riktig.
På en måte er det som om vi "alltid" har bodd her.

Jeg er så glad i dette hjemmet vårt. Synes vi har fått det koselig, selv om vi enda har noen esker som vi ikke har fått pakket ut eller kvittet oss med.
Og selv om det fortsatt er enkelte ting vi gjerne skulle utbedret eller pusset opp både inne og ute, så er jeg veldig fornøyd med vårt slott.
Og jeg er kjempeglad for at jeg får dele mitt liv her sammen med den jeg er så glad i.....

Jeg har den siste tiden brukt mye tid på å lese gjennom alle mine innlegg i bloggen. Og det har vært ei interessant "reise".
Jeg har delt mange tanker, meninger og følelser. Og jeg har delt de forandringene som har skjedd i mitt privatliv, fra oppløsing av et samboerforhold og hussalg og til etablering av et nytt samliv, huskjøp og flytting.
Jeg har skrevet om savn og glede og om nye utfordringer i livet.

Jeg har også skrevet ganske mye om mine opplevelser som barn. Mange minner fra jeg var veldig lita, med nesten helt hvitt hår med rød hårsløyfe i og til jeg var tenåring. Det er litt morsomt å minnes spesielle hendelser som har festet seg og gjort meg til den personen jeg er.....

Nå har det seg sånn at jeg har fått oppfordringer om å skrive bok. Lenge har jeg nektet, men nå har jeg til slutt latt meg overtale til å gi ut bloggen min som bok!
En skremmende tanke, men ei utfordring er ei utfordring! 
Så nå bruker jeg enda en gang ordene til vår kjære Pippi Langstrømpe: 
Det der har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert!