Litt morsomt at eiendommen heter Lilleng. Det gjorde mamma og pappa sin eiendom også, et utrolig trivelig gårdsbruk på Reinøya.
I to uker har vi bodd her nå - og vi har vært samboere "på ordentlig".
Vi har fått mange av de "viktige" tingene på plass, og noen bilder har vi også fått opp på veggene.
Bare det å få blomster godt plassert i vinduene gjorde mye for helheten.
Radioen kom i gang allerede andre dagen, nå er også musikkanlegget oppe. Og med god hjelp av en av naboene har vi endelig fått koblet til parabolen.
Så nå må jeg nok belage meg på å få en del fotballkamper inn i stua.
Jaja - hva gjør man ikke for kjærligheten?
(Egentlig synes jeg ikke det er så forferdelig med fotball, men det kan jeg liksom ikke si for høyt. Det vil på en måte ødelegge litt av "min image".)
Og så har vi hatt besøk!
FLERE besøk!
På disse to små ukene har vi faktisk hatt like mye besøk her som det jeg hadde i løpet av to måneder i mitt tidligere hjem!
Det merkes godt at vi bor nærmere slekt og familie nå, ja....
Og det er bare hærlig....
Men jeg kjenner godt at jeg har fått mye lenger kjørevei til jobb.
(Litt "teit" å kjøre i 40 minutter, være på jobb i 3 timer, og så kjøre 40 minutter hjem igjen tre ganger i uka.)
Åååå - vi har mange ting som skal på plass enda.
Mange esker som skal pakkes opp.
Mange esker som skal tømmes og pakkes om igjen for så å stues bort.
Mange ting som jeg kan kaste med god samvittighet....
Men vi får det fint her til slutt.
Og vi trives allerede - vi tobeinte.....
Pepsi, stakkars - ho har det litt verre.
Ho har vært ganske så urolig her. Har gått i hælene på oss hele tida.
Og så plutselig ville ho ikke spise. Ho som alltid har spist alt ho fikk, uansett hvor eller når ho fikk mat. Og hun var slettes ikke kresen.
Men plutselig ville ho ikke ha mat.
Jeg har prøvd å bytte fôr.
Jeg har gitt ho mat både MED og UTEN vann.
Prøvd å gi henne brødskiver og hundepølse.
Har stått ved siden av henne mens hun spiste, men et par biter er alt hun har fått i seg.
Jeg har tatt matskåla bort og prøvd å gi henne maten seinere.
Og jeg har prøvd å la den stå fremme med maten tilgjengelig.
Og hun har sovet mye.
Vært slapp og utilpass, liksom.
Men nå ser det ut til at det ordner seg, heldigvis!
I morges var hun glad og leken igjen. Sånn som hun alltid har vært.
Og hun virkelig GLEDET seg til å få maten sin.
Hun spiste ALT - fort, uten stopp!
Og da ble "ho mor" glad!
Så ble det litt leking og herjing, og jeg kunne kjenne gleden boble både i meg selv og i hunden.....
Pepsi-jenta savner nok sitt tidligere hjem. Det er jo tross alt det eneste hjemmet hun har hatt i sitt to-årige liv.....
Noen ting tar nok litt lenger tid enn andre ting.
Nå ligger hun midt på gulvet - totalt utstrakt - og sover trygt.
Det her blir bare godt, Pepsi!
Det her blir bare godt!
