Jeg rydder og kaster. Utrolig, hvor mange rare ting jeg har tatt vare på! Lurer på om jeg ikke har en liten "hamstrer" i meg? Det er ikke det at jeg samler på så mye rart, problemet mitt er vel heller at jeg ikke greier å kaste ting... (Dette sier jeg for å overbevise meg selv om at jeg ikke er en "hamstrer".)
Pappa hadde det likedan. Han pleide å si at han skulle ta på seg sveisemaska og gå ut i garasjen og rydde. Det er jo ikke mye man greier å se gjennom ei sveisemaske - så da var det jo heller ikke så mye for han å rydde og kaste da! (Kanskje er jeg arvelig belastet?)
Merkelig, hvordan man kan knytte seg til TING! Egentlig er det vel ikke tingene jeg har knyttet meg til - det er vel heller minnene som
hører til tingene?
Hvorfor har jeg for eksempel tatt vare på nattkjolen jeg fikk av tante Martha i julegave da jeg var 8 år? Den var knall rosa og hvit. Så i dag - 40 år etter - så gikk den i søppelsekken!!! Jeg kommer jo ALDRI til å savne den heller!!! (Dette er altså et eksempel på hvordan jeg forsøker å trøste meg selv.)
Jeg kommer heller ikke til å savne de glorete benkedukene fra 80-tallet. De som ikke har gjort annet enn ligget i et skap de siste 25 årene. Og de gardinene jeg fikk av mamma da jeg flyttet hjemmefra, de med store gule, brune og orange blomster, de gardinene som er alt for korte - jeg kommer ikke til å savne de heller!!!! (Nå er jeg veldig overbevisende!)
Etter hvert kom jeg fram til at jeg ikke kommer til å savne noen av de tingene jeg fylte i de tre svarte søppelsekkene. Minnene som er kobla til tingene har jeg jo IKKE kvittet meg med!!!
Minnene kan jeg fortsatt kose meg med, de har jeg med meg uansett!! (Heldigvis er søppelsekkene svarte, så det er umulig i etterkant å se hva jeg har kastet!)
Det har tatt meg mange, mange år å greie å kvitte meg med disse gamle og ubrukelige tingene. Og jeg har bare fylt tre søppelsekker!
Jeg startet med det som er lettest for meg å kaste, men jeg gruer meg allerede til å fylle neste sekk......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar