onsdag 30. januar 2013

Bæ- bæ - lille lam....

Har fundert litt på begrepet "søndagsklær", som det står om i barnesangen "Bæ- bæ- lille lam"....

Dagens små barn kan da umulig skjønne hva det er!
Hva er egentlig søndagsklær?

Jeg vaks opp med hverdagsklær og søndagsklær. Og da jeg begynte på skolen, så hadde jeg skoleklær.
Og det var strengt forbudt å bruke disse klærne om hverandre.
Ja - vi hadde jo fjøsklær også....

Søndagsklærne skulle bare brukes på søndagene. Da ble alle barna pyntet, og jeg - som hadde langt hår som alltid var flettet i to stramme fletter - jeg kunne av og til få hestehale. Og det var særlig stas hvis jeg fikk ei ny sløyfe i håret. Nystrøkne, varme hårsløyfer luktet.... søndag!
De fineste sløyfene jeg hadde var lyse grønne.....

Da vi ble så store at mamma og pappa kunne gå til fjøset om morgenen mens vi enda sov, da lå alltid søndagsklærne pent brettet sammen på kjøkkenkrakkene.
Det var sånne rørkrakker og rørstoler med rødt trekk...

De stolene og krakkene hadde vi mye moro med!
De kunne være både båt og bil - ja, til og med hest!
Da la vi krakkene ned på siden, og så satt vi overskrevs på to av beinene og gynget i full fart!
De kunne også brukes som karusell. Da snudde vi de opp-ned og sto på undersiden av setet og snurret hverandre rundt og rundt...

Pappa måtte mer enn en gang sveise disse krakkene. De fikk nok litt hard medfart noen ganger...

Søndagsklærne var ikke alltid så behagelige eller praktiske.
Vi jenter fikk alltid skjørt eller kjoler på oss. Og ei tykk, hjemmestrikket strømpebukse.
Et av yndlingsskjørtene mine var et rutete foldeskjørt med seler....
Den "værste" - men fineste kjolen hadde mamma sydd. Jeg og den ene lillesøstera mi fikk likedan kjole. De var helt rosa, med massevis av sølvtråder i hele stoffet. Blanke, fine knapper hadde de også...
Vi var så stolte, og så fine!!!!

Men gurimalla, sånn som de kjolene stakk og klødde!!!  Alle sølvtrådene var harde og stive, så det var med blandede følelser vi tok disse kjolene på oss.

Da jeg skulle begynne på skolen fikk jeg nye klær. Skoleklær. Det var bukse og genser, husker jeg.
Disse klærne fikk jeg KUN bruke når jeg skulle på skolen. Når jeg kom hjem måtte jeg skifte. De skulle jo være rene og pene til neste skoledag.

I dag er nok begrepene "søndagsklær" og "skoleklær" ikke lenger i bruk.
Men vi som har levd noen år kan nok minnes....

Dåpsklær
 

     

mandag 28. januar 2013

Dårlig samvittighet

HURRA!!!
Endelig har jeg skjønt det!
Men det har tatt mange år....

Og det finnes bare en eneste løsning!!

Jeg må kvitte meg med all dårlig samvittighet...

Dårlig samvittighet er rett og slett usunt.
Den hindrer deg i å utvikle deg videre.
Den ligger ofte og gnager i magen og forstyrrer tankene dine.
Den hemmer deg i alle slags nytelser.
Den gir deg dårlig nattesøvn.
Urolige føtter.
Sure oppstøt og halsbrann.
Magesår.
Tarmproblemer.
Håravfall.
Overdrevent pengebruk.
Rastløshet.
Generell nedsatt allmenntilstand.

Og sist - men ikke minst -
overvekt!

Dårlig samvittighet er faktisk den aller viktigste årsaken til overvekt. 

Det har jeg erfart.

Det er faktisk den dårlige samvittigheta som har gitt meg overvekt!

Fordi:
Det er helg, og jeg unner meg noe ekstra godt. Potetgull, brus, sjokolade, et stykke kake....
Dette gir meg dårlig samvittighet.
Og når jeg da går på vekta mandags morgen - ja, da har jeg lagt på meg!!
Så tenker jeg kanskje på at jeg burde trimme litt.
Jeg gjør ikke noe med den trimminga, bare tenker på den - og selvfølgelig får jeg dårlig samvittighet igjen.
Og hva skjer?
Jeg går på vekta og har lagt på meg IGJEN!
Så føler jeg at jeg trenger litt trøst. Det er ikke morsomt å se vekta krype oppover og oppover.
En liten kjeks, eller et stort glass KaffeLatte med smak....
Resultat:
Dårlig samvittighet.
Og ny vektøkning.

ERGO:
Dårlig samvittighet gir vektøkning!

Fra i dag av skal jeg ikke tillate meg å ha dårlig samvittighet!!!!

Slurp - mmmmmm....
    
    

Fortsettelse følger....

Etter så mye badekarprat som det ble i går, har tankene mine gått tilbake til min barndom - igjen....

Vi fikk ikke varmt vann før jeg fylte 13 år, så frem til da måtte vi koke vann på ovnen. Etterhvert fikk vi komfyr og kokte da vannet på den.

Når vi barna skulle bade ble det selvfølgelig mye vann som skulle kokes, og det tok jo også lang tid.
Det ble derfor ikke så ofte bading på oss.
Og når det endelig ble badedag - ja, da var det virkelig badedag!

Da var det frem med sinkbaljen....
Midt på kjøkkengulvet....
Bort med alle mattene...og full fyr i ovnen.

Jeg kan kjenne lukta av kull som blander seg med Sunlightsepe....

Noen ganger fyrte vi med koks - men det var helst i den store, svarte ovnen som sto på loftet.
Den var så skummel, den ovnen - og lagde sånne nifse lyder når det var natt og mørkt - og frostrøyken sto ut av munnen når vi pustet.....

Men for et liv, disse badedagene!
Først skulle det yngste barnet bade. Da trengtes ikke så mye vann, ikke sant? Og det trengte ikke være så varmt heller.
Etterpå kom den som var nest yngst. Da ble det etterfylt litt mer varmvann i stampen, og det ble vasket og gnidd med vaskeklut.
Sånn fikk vi badet alle sammen. Jo lenger opp i søskenflokken vi var, jo lenger ned på "badelista" kom vi.
Noen ganger ble litt av badevannet byttet ut - før det ble helt på mer varmt vann.  Men vi badet jo oppi det som de før oss hadde koset seg i....

Siste gang jeg badet i sinkstampen på kjøkkengulvet var jeg 10 år.
Da kjente jeg at det var flaut.....
Og så fikk vi besøk....
Mamma har beklaget dette for meg flere ganger.
Og det takker jeg henne for.  

Etter oss barna, var det de voksne sin tur.
Pappa først, og mamma helt til sist.
Men det var etter at vi ungene hadde lagt oss.

Etter badet fikk vi på oss reine nattklær og mamma klippet alt vi hadde av negler og så renset hun ørene våre. Det syntes jeg var litt skremmende. Jeg var så redd for at hun skulle komme helt inni hodet på meg...
Så måtte vi gre opp flokene i håret - for balsam var ikke funnet opp (tror jeg), så det ble fullt av knuter under hårvasken.
Og jeg hadde langt hår, så det ble flettet i to stramme fletter før jeg la meg.  (Jeg kan huske hvor hardt de strammet, og hvor øm jeg var i hodebunnen når de ble tatt av.)

Så var det kakao og hjemmebakte brødskiver med smør og brunost - mens vi hørte på radioen 
(som bare hadde 1 - en - kanal) 
programmet "God-natt for de små".

Ahhhhh

Det var ei deilig og sorgløs tid for oss barn....

 

lørdag 26. januar 2013

Badekar

Åh - jeg ønsker meg virkelig et badekar. Et skikkelig stort et - som hele kroppen min får plass oppi - samtidig....

Tenk, å kunne strippe av seg alt - på et stort og flott bad 
(der man ikke trenger gå ut for å skifte mening)
med dimma belysning, stearinlys, dempet musikk - bare skride ned 
(tenk å gå NED i et badekar og ikke OPP!)
ned i et gedigent kar, fylt av varmt og deilig vann med gode lukter og mye skum....

Eller.....

Et helt "vanlig" badekar - med frontpanel og kjedelig fasong, som står tett inntil både toalett og baderomsinnredninga i et lite og trangt bad. Men likevel et badekar som det faktisk går fint å bade i....

Jeg tar meg en liten tur inn på badet vårt, men snur i samme farta.
DET er lite, det!!!
Det er så lite, at det nesten bare går å gjøre "små-ting" der inne!
Ja - og så det "badekaret"!!!
Liksom....

Jeg savner virkelig badekar.
Vi bor i et hus med TO dusjkabinett!
TO - 2 - to dusjkabinett!
TO!!

Så da savnet ble for stort, fikk jeg tak i et bittelite hjørnebadekar i plast. (Til opplysning: badet er så lite at det ikke er plass til badekar.)
Det var så bittelite, det hjørnebadekaret,  at vi har satt det oppi/inni dusjkabinettet....

Det var virkelig fryd og glede da jeg sto og beundra nyanskaffelsen. 
"Endelig!", tenkte jeg.      
"Nå skal jeg virkelig koooose meg!"
Jeg fylte karet med mye varmt, deilig vann.
(Det gikk ganske fort.)
Vridde meg ut av klærne og klatret opp i karet.
(Jeg måtte faktisk klatre. Hjørnebadekaret er faktisk ganske høyt, og når det står OPPI dusjkabinettet....)

Så kom utfordringa:
Å få kroppen plassert oppi "badekaret"!
Jeg skal la være å beskrive de lydene og ordene som kom mens jeg brettet meg sammen så godt jeg klarte oppi en 85x85cm bred og 44cm "høy" innretning.
Men med "meget møye og stort besvær" lå jeg der og skulle kose meg.
Men med tanke på størrelsen av min kropp (jeg er ingen sylfide - ikke i nærheten engang!) så var det ikke så mye vann igjen oppi karet.
Men jeg skulle kose meg - så der var jeg da....
Ikke lå jeg, og ikke satt jeg...
Jeg tror jeg fant opp ei helt ny yoga-stilling....

Og jeg greide å holde meg der ei god stund før jeg stivnet helt.
Det var bare flaks at jeg kom meg løs og kom meg opp uten hjelp....

Men det lille, søte hjørnebadekaret er helt perfekt for et lite barnebarn!!!



UTEN barnebarn.


MED barnebarn.
     

onsdag 23. januar 2013

Jeg vil ha varme....

No har vi atter fått frost og gnaster
og æ e lei utav vind og sno
No syns æ jaggu mæ at det haster
å få vekk vinteren her og no!

Æ vil ha vår og æ vil ha sommer
og fuglesang fra den grønne grein
Men det e sny det som til mæ kommer
Æ trur at våren den vil bli sein...

Æ like ikkje å gå og fryse
Æ like ikkje så tjukke klær
Med røde øya æ går og nyse
og mandlan mine e ond og svær...

Ja, gje mæ varme og gje mæ solskinn
så får æ blomstre litt som æ bør!
Men ikkje snystorm og ikkje stormvind!
Vil det bli slutt snart? Æ bare spør....

Æ går og lengte, æ går og vente
Men ka æ høre? Jo - vind og sny!
Så hvitt og kaldt det som himmeln sendte.
Æ e så lei no, at æ vil spy....

Bjørnskarvatnet - Øvervatnet

tirsdag 22. januar 2013

Jeg har et drikkeproblem

I en alder av snart 49 år må jeg bare innse at jeg har et drikkeproblem...

Jeg har faktisk slitt med dette i flere år, men det er først nå i det siste at jeg har innrømmet det både for meg selv og andre.
Men mitt problem er vel heller litt "motsatt", kan man si....

Jeg har flere ganger forsøkt å sette meg ned for å kose meg med et glass vin eller ei øl.
Og nesten hver gang har jeg strevd og slitt for å få i meg alt.
Jeg greier rett og slett ikke drikke!!!
Det sier bare stopp etter ett lite glass!!

Dette gjelder ikke bare øl og vin. Jeg greier ikke huske når jeg tok meg en drink sist - men det er mange år siden.
Neida - jeg er ikke mot alkohol i det hele tatt. Men jeg greier bare ikke å sette meg ned for å "nyte et glass vin"...

Jeg er ikke flink til å drikke vann heller. Eller te, for den saks skyld.
Og melk drikker jeg ihvertfall ikke.

Men kaffe...
Og brus.

Men mest kaffe - med fløte, og gjerne en anelse kanel.

Det er kos, det!    









mandag 21. januar 2013

Brødskive med brunost

Mine minner om brødskive med brunost er vel litt "blandet" - kan man si....
Når mamma hadde bakt brød (noe hun i perioder gjorde flere ganger i uka pga en matglad storfamilie) DA var det godt med lunkne, store brødskiver med litt hard og sprø skorpe - masse smør (helst heimlaga smør) og brunost.
Mamma brukte å koke ost sjøl. Både brun geitost og hvit geitost.
Mmmmm....
Jeg får vann i munnen bare jeg tenker på det!!!!

Hun lagde forresten utrolig mye godt, den mora vår!  Leverpostei, gomme, kjøttrull, sylterull, kokt tunge, røykt rogn, blodmat i alle varianter, syltetøy av både bær, frukt og rabarbra, saft laget hun også! 
Og så alle typer middag, da....

Og her står man, og serverer maiskolber av boks til middag! 
At det går an å synke så dypt.....

Tilbake til brunosten.
Jeg vaks opp på bondegård med både geiter og kyr. Mest geiter. I begynnelsen hadde vi høner, og et år hadde vi to grisunger som vi slaktet til jul...
Men mine beste minner er om geitene.

I den tida - på 70-tallet - ble dyrehold subsidiert av staten. Det betydde at de som leverte melk eller kjøtt, kunne kjøpe dette tilbake litt billigere enn andre.
Ei stund var det både "kjøttberg", "osteberg", "smørberg" og "overskuddsmelk".  DA hadde Norge bønder - og var selvforsynt med melkeprodukter. I dag må vi importere!!!!  
Det er sykt!
 
Nok om det.
For å få ned noen av disse "bergene" ble bøndene tvunget til å kjøpe disse varene, alt etter hvor stort hushold og hvor stor melkekvote de hadde.
Noen ganger måtte vi kjøpe Jarlsberg ost. Den syntes jeg IKKE var god. Det eneste gode med Jarlsbergen var hullene...
Og så måtte vi kjøpe brunost, meierismør og Taffelost.
Den brunosten som vi brukte mest het G35, ei blanding av geitmelk og kumelk. Den var ikke så stram på smak som geitosten.  

For oss ble denne osten og hjemmelaget syltetøy (rabarbrasyltetøy med kanelbark) det billigste pålegget.
Ergo:
Det var i hovedsak disse påleggene vi fikk på skiva vår til vanlig. Syltetøy kunne vi ikke ha på skolematen, så da ble det ost. 
Brunost eller goudaost.
DA var ikke brunosten så god....  
Inni en svett matboks....  
Klemt fast på skiva over - og under, 
eller klemt fast på lokket....

En sjelden gang - en veldig, veldig sjelden gang - 
kjøpte mamma og pappa sånne lange spekepølser. 
Sånne som vi måtte skjære selv.
Da kunne det hende at vi fikk TO sånne små spekepølseskiver på ei av brødskivene.  
Da var det om å gjøre å spare
Vi flytta spekepølseskivene rundt på skiva sånn at de kunne lage litt smak, så flyttet vi de over til neste brødskive. 
Til slutt spiste vi bare pølseskivene - 
sakte og med bittesmå biter - 
rundt og rundt og rundt - 
til de var spist opp....

Brødskive med brunost ble av oss sett på som det "simpleste" pålegget ei stund. 
Hvis vi fikk servert middag som vi ikke syntes var så veldig godt, og hvis vi klagde på det, fikk vi svaret:
"Ja, jeg kan smøre deg ei skive med brunost!"

- Ehh, neitakk...

I dag er brunosten et ganske dyrt pålegg. 
Og det finnes så mange slags varianter at ei halvgammel kjærring kan gå seg fullstendig vill.

Nei, ei brødskive med brunost er ikke lenger bare ei brødskive med brunost....