I dag har Pepsi og jeg trent på å dra på besøk.
Pepsi, min labradorblanding på 7 måneder er så veldig-veldig glad i mennesker og dyr. Og så er hun utrolig nysgjerrig! Den lille kroppen (egentlig er hun stor, bortimot 25 kg) er så full av liv og energi at hun av og til bare bobler over!
Så da må man TRENE på å gå på besøk!
Første hinder var alle de spennende luktene inne i gangen. Og mange fremmede sko som lukta skikkelig morsomt! (litt godbiter ble heldigvis mer interessante etter ei stund).
Andre hinder: ei laaaang og glatt trapp, åpen mellom trinnene, og som gikk oppover og oppover i en "snurr" og helt uten muligheter til å stoppe på.
Godbiter og nysgjerrigheta fikset det også.
Tredje hinder var en bukett roser i en blomstervase. De luktet så artig, og kunne sikkert vært gode å spise (hvis ikke mor hadde vært tilstede).
Det siste - og største hinder var den samme, skumle trappa.....
Den trappa var farlig. Den hadde endra karakter på den lille stunda vi satt i stua og drakk te. På den lille tida vi ikke hadde kontrollen over den, hadde trappa blitt fryktelig lang - og bratt! Det var nesten umulig for Pepsi å komme seg ned på første trinn! Mange godbiter og mye lokking, så gikk det. Men hun var kjemperask tilbake igjen.
Resultat: "mor" måtte ta lenka på Pepsi, samtidig som hele posen med godbiter hang rett foran nesen hennes og duftet og duftet (uten at det hjalp noe som helst). Mye lokking, og litt ekstra "hjelp" i lenka - og plutselig var Pepsi på vei ned trappa!
Som om hun hadde gått der mange, mange ganger før.
Men neste gang er sikkert trappa like uovervinnelig....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar