I dag er en sånn dag. Og jeg aner ikke hvorfor!
Ikke har jeg vondt noen steder. (I allefall ikke mer enn det jeg er vant til.)
Ikke har noen sagt eller gjort noe negativt til meg eller mot meg. (Har bare vært sammen med venner som vil meg godt.)
Ikke har jeg mistet noe. (Fant faktisk flotte fotomotiv på veien hjem fra byen.)
Og ikke er jeg sulten. (Er enda mett etter middagen.)
Likevel er jeg bare så forferdelig lei meg....
Det er slitsomt, særlig når jeg vet at jeg ikke har noen grunn til det!
Og jeg som er så positiv, egentlig!!! Jeg greier ikke være positiv i dag - og det blir jeg bare MER deprimert av....
Er det været, kanskje?
Eller mørketida?
Eller det faktum at jeg har spist alt for mye i helga, og kjenner det på buksene allerede?
Eller er det overgangsalderen?
Kanskje det er fibromyalgien som vil stikke seg fram og si: "Hei-hei, glem ikke meg! Jeg er her enda!"
Æsj!
Nok syting og klaging! I morgen skal jeg ha kommet meg ut av denne bølgedalen.
Jeg trives jo best på toppen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar