Sitter her tidlig, tidlig en fredagsmorgen med dårlig samvittighet.
Innerst inne lurer jeg på om jeg kan ha dårlig samvittighet med god samvittighet eller ikke....
Det har seg nemlig slik at jeg våknet kl 05.30 og senga var tom.
(Egentlig var den jo ikke tom - JEG lå jo oppi den!)
Det var BARE megselv og kroppen min som lå oppi senga vår.
Min kjære var borte.....
Hadde han stått opp?
Jeg tuslet inn i stua - og der satt/lå han i godstolen sin og sov.....
Jeg listet meg forsiktig rundt, prøvde så godt jeg kunne å unngå knirkinga i gulvet, mens mange rare spørsmål svirret rundt i hodet mitt;
-hvorfor sitter han der?
-har han sittet der lenge?
-fikk han ikke sove?
-hadde han vondt i ryggen?
-var det for varmt på soverommet?
-tok jeg for stor plass i senga?
(senga vår er bare 110 bred og 186 lang - i smaleste laget)
Etter en knapp time tørnet han ut - vi møttes da på do - og da fikk jeg forklaringa......
Egentlig likte jeg ikke helt begrunnelsen hans for hvorfor han satt i stolen i stua og sov.
Enda mindre syntes jeg om at han hadde sittet der fra klokka var litt over 02.00 om natta.
Og minst av alt likte jeg å høre at jeg hadde snorket så høyt og lenge at både han og hunden hadde måttet rømme soverommet.....
Det hadde visst ikke hjulpet med å dytte i meg heller...
Snorket?
Jeg?
Søte, snille Snorkfrøken?
Og nå sitter jeg her med dårlig samvittighet.
Kjæresten fikk gå og legge seg på soverommet - alene.
Håper han i hvert fall får seg LITT søvn, da.
Hunden ligger i senga si i stua og snorker.....
Og jeg skal begynne på kaffekopp nr fire - - - -
GOD MORGEN! eller....?
Det er vel på tide å ta ei lita statusoppdatering nå - tror jeg....
Det blir jo bare lenger og lenger imellom hver gang jeg skriver på bloggen min!
Hvorfor det, tro?
I begynnelsen skrev jeg innlegg hver dag.
Og jeg hadde jo bare SÅ mye å fortelle eller dele med andre!
Jeg har ikke mindre å fortelle nå - det er ikke det.
Men behovet mitt for å dele med andre er ikke like stort nå som da.
Det har nok en helt enkel forklaring:
Mitt liv er helt snudd "opp/ned" siden den gang.....
Og mine tanker og opplevelser kan jeg nå få dele med den som jeg er så heldig å få dele hverdagen min med.
Og hverdagene mine er gull verdt for meg.
Bare ta en sånn helt vanlig dag som i går, som plutselig ble en dag fullspekket med gode opplevelser.
En "helt vanlig tirsdag" - rett inn i "livets minnebok", pynta med fargerike border og tegninger....
Henta barnebarnet og en tantegutt utpå dagen. Det ble selvfølgelig is på begge to - det var jo SÅ varmt at de nesten smeltet!
Og da vi kom hjem hadde min kjære fylt vann i stampen til guttene.
Det ble avkjøling og leking i vannet ei stund til sulten nesten tok knekken på dem....
Da måtte de få komme inn og se på tv mens jeg laget middagen ferdig.
Langpannekake med blåbærsyltetøy - en virkelig favoritt.
Utpå kvelden spurte min samboer om vi skulle dra og danse swing. Så da guttene var vel plassert i sine hjem, så fikk vi svingt oss litt under åpen himmel.
Bryggedans!
Det har jeg aldri vært med på før!
På vei hjem foreslo min kjære at vi skulle stoppe på butikken og kjøpe noe godt til kvelds.
Og det er jo så koselig å lage mat sammen med den man er glad i!
Det har jeg heller ikke gjort før!
Og med et glass rødvin til maten - - - -
Tenk, å ha det sånn!
Og dette er ikke første gang at "en helt vanlig tirsdag" blir mer enn akkurat det.....
Men sånn er det vel - i livet - og ellers også;
når man har noen man er glad i, så vil man gjerne gjøre noe godt for dem.
Og når det ikke bare er den ene som gjør noe godt for den andre, men at begge to bidrar - ja, da kan selv den gråeste mandagen bli ei lys og fargerik side i minneboka.....
 |
| Guttebesøk |
