Etter mange dager med litt mye stress, mange jern i ilden, jobb, korpsspilling, møter i oktoberfestkommiteen, styremøter, foreldremøter, rydding og kasting og husvask.....
Puhhh - blir sliten bare av å skrive om det...
Ok - etter mange dager med mye energibruk og lite påfyll, kjente jeg plutselig i dag at den lille resten med energi som jeg trodde jeg hadde spart på bare var fullstendig borte!
Først prøvde jeg å leite i sofaen, under et pledd.
Et lilla pledd.
I ny-sofaen.
Jeg leita i over en time, men fant den ikke.
Jeg kjente at humøret begynte å dale kraftig.
Noe måtte gjøres, så jeg varmet meg tre fiskekaker og litt grønnsaker og håpet på at energien lå i maten og venta på å hoppe inn i kroppen min og gjøre underverker.
Men nei - ingen forskjell, bortsett fra at jeg ble kvalm og i enda dårligere humør.
Etter møtet kjente jeg meg så tom og lei at jeg dro hjem uten å være med på korps-spillinga.
Og DET skal mye til før jeg IKKE drar på øving!
Jeg dro hjem.
Sliten.
Lei.
Trist.
Okei - her måtte utfordringer til!
Utfordringer = ting som er litt vanskelige.
En ting som er vanskelig = å gå tur i mørket.
Jeg er mørkeredd.
Og jeg føler meg ekstremt aleine når jeg går tur, selv om jeg har Pepsi med meg.
Så da bare MÅTTE jeg i vei.
Utfordringer må man ta, det er eineste veien for å komme seg ett steg videre.
Og så hadde jeg et lønnlig håp om at jeg skulle finne igjen energien min.
Kanskje bak "neste sving"?
Jeg gikk og gikk.
Fort og fortere.
Pepsi også.
I nesten to timer gikk vi tur.
Men fant jeg igjen energien min?
Ikke i det hele tatt!
Den må ha blåst på havet av vinden.....
Så nå sitter jeg her da, sliten i kropp og sjel.
Trøtt, lei, deppa og tankefull.....
Æsj!
Men i morgen er heldigvis en ny dag.....
"Man skal ikke leke med maten!"
Det fikk jeg til stadighet høre da jeg var lita.
Jeg husker jeg spurte hvorfor, men jeg fikk aldri noe skikkelig svar.
Ikke et svar som jeg kunne slå meg til ro med, i hvertfall....
Leke med maten - - -
Både mamma og pappa lekte jo med maten!
Hvorfor kunne ikke JEG gjøre det?
Når mine små søsken ikke ville spise, så ble brødskiva plutselig forvandlet til en båt eller bil - eller kanskje til og med et tog!
(men det eneste toget vi hadde sett, var jo 17.mai-toget!)
Mamma eller pappa løfta brødskiva opp i lufta og laget mange rare lyder - alt etter hvilket kjøretøy brødskiva skulle forestille.
Og DET var lov!!!
Men når jeg hadde tatt noen tugger av skiva mi, og fantasien min plutselig så at den var forandret til både mennesker og dyr - da hadde ikke JEG lov til å leke med maten!
Når jeg kom hjem fra skolen med en diger bunke stensilark som var hefta sammen, da kom jeg hjem med ei lefse....
Jeg skjønte aldri hvorfor mamma og pappa kalte denne bunken for ei lefse!
Lefse var noe mamma bakte til jul!
Noe deilig-deilig som vi virkelig gleda oss til.
Brun-lefsa (også kalt mørlefse) var best når den var nystekt.
Med masse smør, sukker og kanel inni.
Mormor sine mørlefser var egentlig bedre enn mamma sine, for hun brukte ikke så mye natron i sine lefser.
Natron var IKKE godt å lukte på.
Hjortesalt var enda verre!!!
(men det var SUPERT til å lage nysepulver av - sammen med pepper)
Vafler var vel det vi fikk oftest, når mamma en sjelden gang skulle lage til noe ekstra.
Vafler går rimelig fort og greit å lage.
Nå i dag.
Med elektrisk jern.
Kanskje til og med DOBBELT jern!
Mamma hadde vaffeljern som hun varmet på plata på ovnen.
Men du-å-du, for noen nydelige vafler!!!
Jeg fikk mormor sitt gamle støpejerns-vaffeljern en gang jeg var på besøk hos henne. Det tar jeg godt vare på! Det er en skikkelig skatt!
Men å vafle til noen - DET er ikke pent!!!
Noen ganger fikk vi kake av pappa......
Sånne kaker var ikke særlig gode.....
Han kalte disse kakene for "sansekaker".
De fikk vi hvis vi hadde gjort noe galt, og vi trengte å tenke oss om. Da fikk vi ei kake som skulle skjerpe sansene våre slik at vi tenkte over hva vi hadde gjort og hvorfor vi hadde gjort det.
Det hendte at vi enkelte ganger fikk denne sansekaka uten at vi egentlig visste hvorfor.
Da var det litt vanskelig å være glad i bakeren......
Og mens jeg sitter her og fabulerer omkring MAT, så får jeg melding på facebook fra naboen:
"Sulten sånn ca kl halv fem? Glutenfri."
Svar:
"Ntåååå - så søt du e....
Tusen takk - jatakk!
Da kan æ legge tebake den frosne (og kjedelige) kyllingfilèten.
Tenk - så heldig jeg er!!!!!
Våknet tidlig i dag.
Halv sju er jo tidlig når det er lørdag, er det ikke?
Det var noe i senga mi!
Noe varmt.
Som rørte litt på seg....
Jeg snudde meg, og kjente denne varmen både utenpå og inni kroppen.
Jeg ble liggende ei stund og bare kjenne på denne trygge, gode følelsen.
Stoppet tida litt, på en måte, og fylte opp "reservetanken" med denne rolige og deilige morgenen.
Så har jeg litt å ta av når jeg snart skal våkne aleine igjen.....
Etter å ha ligget ei stund - i harmoni (som det så fint heter) - kom et øredøvende SKRIK som fort rusket meg tilbake til klokkeslettet halv sju.
Først skreik ei hes kråke rett utenfor soveromsvinduet.
Ok, tenkte jeg, den slutter vel snart.
Men så kom venninna til denne tullkråka og stemte i.
Kråkeduo er IKKE behagelig om morgenen.
Jeg prøvde å tenke på noe mer behagelig - som denne kroppen som lå ved siden av meg.
Et par øyeblikk gikk det helt fint.
Til HELE kråkefamilien fant ut at de skulle ha slektstreff i trærne i hagen.
Utenfor soveromsvinduet!
Jeg listet meg ut av senga og kikka ut - og DA fant de plutselig ut at slektstreffet var over for denne gang.
Nå sitter jeg her på kjøkkenet.
(Jeg elsker å sitte på kjøkkenet.)
Pepsi ligger i senga si, ferdig tissa og bæsja, mett og god, og ørene er rensa og dryppa.
Øreinfeksjon hos hund er IKKE gøy!
Og jeg tenker på at min kjære og jeg har en dag til sammen før han må reise "til sitt første hjem" igjen.
Det blir tungt, og jeg gruer meg.
Men jeg skal prøve, så godt jeg kan, å fokusere på det positive.
En dag sammen ER jo tross alt en dag SAMMEN.
Og for hver dag som går når vi ikke er sammen, så kommer vi nærmere den dagen vi kan dele alle hverdager og helligdager.....
Og kanskje - hvis det blir fint vær i dag -
kanskje skal vi kjøre oss en tur og fiske litt?
Kose oss SAMMEN.
Hittil ser været lovende ut....
Snart skal jeg begynne og lage frokost.
Koke egg og kaffe.
Dekke på kjøkkenbordet.
Og vente på at min kjære våkner.......
 |
Lørdagsmorgenstemning
|
