Denne helga har jeg følt meg litt som onkel Skrue. Jeg har vært hjemme hos mamma og feiret hennes bursdag. Fikk nyte familiens omsorg , munterhet og entusiasme. Huset ble fylt av latter, prat og lek - mat, kaker, godhet og varme.
Det er ikke ofte at vi møtes så mange på en gang. Som regel blir kun i anledning store merkedager og bursdager, barnedåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelser....
Synd, men slik er det vel bare? - Man etablerer seg, får barn og så barnebarn. Livet blir mer sentrert rundt vårt lille hjem, vår lille kjærnefamile. Og i vårt stress og vår higen etter alt som vi bare "må" ha, så tar vi oss ikke tid til å dele hverdagen vår med våre foreldre, søsken eller annen øvrig famile.
Jeg er ikke bedre enn de andre. Jeg kjører det samme racerløpet...
Lurer på hvem man egentlig lurer?
Og plutselig står man der og tenker:
Hvor ble dagene av?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar