Min fastlege har telefontid en halv time annahver dag. Den er grei. Og jeg skjønner jo at han sikkert har mange som vil snakke med han. Likevel så blei jeg ganske så forbasket da jeg for en gangs skyld hadde fått beskjed om å ringe han for å få et enkelt, lite svar; ja - eller nei.
For snart tre uker siden var jeg på sykehuset til en liten undersøkelse. To uker etterpå kommer epikrisen i posten, og der står det "Tas blodprøver av..."
Merkelig, tenkte jeg. Jeg hadde jo spurt dama i resepsjonen da jeg betalte og gjorde opp for meg, om det var noe mer jeg skulle gjøre. "Neida", sa hun. "Nå kan du dra hjem".
Så da måtte jeg ta en telefon til helsestasjonen for å høre hva jeg skulle gjøre. "Legen din er på kurs denne uka, men du kan ringe fredag og snakke med vikarlegen."
Ok. Da klokka klang, så fort jeg "rang"! (ringte)
Og ringte, og ringte, og venta og venta..... Etter 14 min og 28 sek kom jeg til sentralbordet!!!!! Jeg la fram mitt spørsmål - skal jeg, eller skal jeg ikke ta blodprøver hos dere?
"Det må du snakke med vikarlegen din om, vent litt, så skal jeg sette deg over." Og jeg, mitt fjols - som er godt oppdratt og er et høflig (og som regel tålmodig) menneske - jeg sier ja!!!! Så da var det å begynne å vente igjen. Denne gang med en infernalsk melodi på øret i tillegg!! Og så steike høyt de spilte!!!! Måtte holde telefonen lang fra øret for ikke å være nødt å bestille time for hørselskade!
Og jeg venta. Med jevne mellomrom kom en plagsom herrestemme og fortalte meg hvem jeg hadde ringt til, og at jeg måtte vente. Som om jeg ikke visste hvem jeg ringte til!!! Kanskje han regnet med at jeg hadde sittet så lenge og venta, at jeg hadde GLEMT hvem jeg ringte til?
Etter nesten 10 min ble det stille. Samtalen brutt.....
Jeg ringte helsestasjonen igjen. Denne gang tok det "bare" 3 min før jeg kom til sentralbordet. Jeg fortalte hva det gjaldt, og hvor lenge jeg hadde venta. "Jeg skal sette deg over til legen."
Og enda hadde jeg ikke skjønt at det ikke lønner seg å være høflig og tålmodig.....
Etter 8 min med ventemelodien på øret, ga jeg opp. Da var telefontreffetida til legen også over for 5 miutter siden.
Så hva gjorde "lille", snille meg da? Jo, satte seg i bilen og kjørte ca 3,5 mil til helsestasjonen!!!!! Der kunne dama i resepsjonen fortelle meg at "Ja, disse prøvene kan du ta her hos oss nå i dag."
Hvorfor kunne hun ikke sagt det tidligere da?
Heldigvis satt jeg "bare" i 38 minutter på venterommet og venta på tur............
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar