Her spiser vi måltidene sammen.
Her kan barnebarnet sitte og tegne.
Her kikker jeg i posten - titter igjennom all reklamen som kommer.
Noen vinduskonvolutter med regninger blir også åpnet på kjøkkenbordet.
Litt skolearbeid har også blitt gjort her.
Og her sitter jeg med pc'en min.
Jeg har nettopp tatt farvel med et kjært kjøkkenbord og en "hjørnesittebenk".
Det har jeg hatt i 18 år.
Det var en del hakk og sår i bordet - prikker etter gaffelen som minstejenta banket i bordet med mens hun ventet på mat.
Gjennomtrykk av ei tegning av noen som lå i ei seng som eldste jenta hadde tegna.
Mange minner fra ei svunnen tid.
I hjørnesittebenken oppbevarte jeg tegnesakene til jentene.
Og noen spill.
Og noen små duker som var kjekke å ha for hånden.
Og leker.
Og spisebrikker.
Noen noter til kjente og kjære sanger....
Det var fantastisk hvor mye som fikk plass i den benken....
Nå har jeg solgt disse minnene.
Eller -
minnene har jeg jo fortsatt.
Det er gode bilder inni hodet mitt.
Så selv om jeg ikke har disse "gode, gamle" kjøkkenmøblene lenger, så vil de alltid være godt bevart i hodet og hjertet mitt....
Håper de som har overtatt dem får like god bruk for de som jeg har hatt.
Nå sitter jeg ved et helt nytt bord.
Hvitt.
Egentlig er det ikke et kjøkkenbord, men et spisebord.
Det er bitte-litt høyere enn et kjøkkenbord, og jeg - som er så kort i overkroppen - kjenner godt at jeg må løfte armene litt for mye til at det skal være behagelig å sitte her.
Blir fort sliten i armene, skuldrene, nakken og ryggen.
I tillegg er det litt for trangt mellom bordet og kjøkkenbenken - jeg må holde magen inne mens jeg sitter ved bordet.
Og da blir det liksom ikke så god plass til mye mat i magen...
Det resulterer nok i at dette flotte, smarte og nye bordet havner i stua og blir et "skikkelig" spisebord.
Men kjøkkenbord MÅ jeg ha!
Jeg har sett meg ut et bittelite, hvitt kjøkkenbord.
Det vil passe perfekt her!
Gleder meg til jeg kan kjøpe det og få det på plass!
Jeg vokste opp ved kjøkkenbordet.
Det var der alt skjedde.
Der lekte vi barna mens mamma og pappa var i fjøset.
Der tegnet vi eller lekte med små plastdyr.
Eller vi lekte med plastilina (som vi kalte for kitt).
Og her sydde jeg mi første "filledukke".
Mamma hadde litt mørkebrunt stoff. Og hun hjalp meg med å tegne opp ei dukke med "pepperkakefasong" på matpapir.
Så klippet jeg den ut, og hun lærte meg å tegne rundt med kritt for å overføre mønsteret til stoffet.
Mamma var veldig flink til å la meg få lære.
Og hun rettledet meg med både sting og festing av tråd.
Filledokka blei fylt med bomull, og hun lærte meg hvordan jeg kunne brodere "bastskjørt" med grønt broderigarn i plattsøm.
Filledokka fikk øyne, nese, munn og hår.
Og jeg var så stolt!
Ved kjøkkenbordet gjorde vi leksene våre.
Og der lærte jeg å lese - opp-ned - mens pappa leste avisa.
Og der løste jeg mitt første kryssord.
Eller -
jeg TRODDE jeg løste kryssord.
Da var jeg kanskje 5-6 år.
Pappa brukte å løse kryssord.
Og alt det pappa brukte gjøre, det skulle jeg også gjøre.
Jeg husker hvor kry jeg var da jeg viste pappa at jeg hadde hjulpet han med å løse kryssordet hans.
Jeg hadde tegnet kruseduller i ALLE tomme rutene.
Pappa skrøt mye av meg, hvor flink jeg hadde vært, men han sa også at jeg ikke trengte hjelpe man så mye.
Jeg kunne få et kryssord av han som kunne være MITT kryssord - så kunne han ha sitt.....
Nå sitter jeg her - på kjøkkenet.
Radioen på kjøkkenbenken spiller musikk og sender nyheter.
Pepsi ligger under bordet og sover.
Kjæresten min sitter i stua i en av de gamle stolene fra 50-tallet.....
Disse stolene kommer jeg sikkert til å fortelle mer om en annen gang.
I dag ville jeg bare hylle kjøkkenet litt.
Et hus uten et kjøkken er etter mi meining ikke et helt komplett hus....
 |
| Mitt "gamle" kjøkken |
 |
| Mitt "nye" kjøkken |