KAFFE med gouda

Jeg sitter her med min morgenkaffe og kjenner at kroppen sakte men sikkert begynner å våkne.
Jeg selv har vært våken i over en time allerede, men kroppen er det verre med.
Den trenger mye lengre tid.
Merkelig, sånn var det ikke før.....
Da jeg var ung (før jeg fylte 50) trengte dette legemet ikke lange tida på å komme seg i vigør....
Jeg sto opp, kledde på meg, gjorde mitt morgentoalett og satte meg i bilen og kjørte på jobb.
Kaffen fikk jeg da jeg var fremme på skolen jeg jobbet på.
Jeg brukte mellom 5 og 10 minutter på å starte dagen!
Det er jo nesten sykt.....

Nå - - -
Nå trenger jeg god tid.
Og jeg kjenner faktisk at jeg liker det!
Liker å ha god tid - ikke at kroppen er så treg.

Kaffe, ja.
Det første jeg gjør etter å ha vært på do er å sette på kaffetrakteren!
Ja, nå har jeg kaffetrakter!
Det hadde jeg ikke før jeg flyttet sammen med min kjære.
Om det er positivt eller negativt vet jeg ikke. Og den diskusjonen orker jeg ikke ta nå.
Det er så mange "kloke" folk som har mer enn nok formeninger om det.
Og jeg skal la dem få ha de uten å krangle med dem.....

Jeg husker godt min første kopp kaffe.
Jeg hadde fylt 14 år, og kjente at jeg faktisk nesten begynte å bli litt "voksen".
Det var litt rart å spørre mamma om jeg kunne få en kopp kaffe.
Husker den rare sitringa i magen lenge før jeg turte å spørre. Det var liksom å ta et stort skritt framover mot voksenheten.....
Litt skummelt.
Litt spennende.

Joda, jeg fikk kaffe.
Selvfølgelig.
Mamma hadde jo vært ung en gang hun også, så hun visste nok hvordan jeg hadde det.
(Mamma var jo ung enda da jeg var 14 - hun var jo bare 32!)

Hun kom med en liten kaffekopp til meg og fylte den halvt opp med kaffe.
Gurimalla, så keitete jeg følte meg!
Jeg balanserte koppen så godt jeg kunne og tok en slurk.
VARMT!!!
Og ikke godt i det hele tatt!

Jeg ble litt skuffet.
Var det DETTE som de voksne satt og slurpet i seg hver morgen?
Var det denne varme, beske drikken de koset seg med om ettermiddagen?
Var det dette sørpevannet de drakk på om kvelden når de skulle slappe av etter at vi barna hadde lagt oss?

Skuffelsen var vel lett for mamma å se.....
-Om jeg kanskje ville ha litt melk og sukker i kaffen?

Jeg fikk både sukker og melk oppi den halvfulle koppen med kaffe.
Kanskje det var derfor hun hadde fylt koppen min halv? For at det skulle være plass til noe mer i koppen?

Jeg prøvde meg fram med å drikke på dette mørke skvipet, og etter hvert ble jeg flinkere.
Pappa så at jeg strevde, så han fortalte om min farmor som brukte å ha gouda i kaffen.
Det måtte jeg selvfølgelig prøve.

Og det var faktisk kjempegodt!
Jeg skar et par skiver hvitost og hadde i kaffen, og når den var seig og bløt kunne jeg spise den med teskje - og drikke kaffen samtidig!

Det hender faktisk at jeg tar et par skiver gouda-ost oppi kaffen den dag i dag.
Det gir en sånn mild og litt salt-søtaktig smak til kaffen.
Nydelig!

Prøv det!
MED GOUDA!

Til min kjære

Kjære samboer, kjæreste, bestevenn, kranglefant, oppmuntrer, støttespiller, samarbeidspartner, artig-kar, og alt som jeg ikke har nevnt.....

Det er ikke alltid like lett å sette ord på alle følelsene som jeg har for deg. Jeg prøver så godt jeg kan, både med ord og med handlinger. Noen ganger synes jeg at jeg greier det bra, andre ganger skulle jeg gjerne gjort det bedre.
Men sånn er visst livet....

Jeg tar meg ofte i å se på deg når du sover og jeg har våknet for "ørtende gang" fordi jeg er så varm eller fordi jeg må på do.
(overgangsalder er ikke å trakte etter)
Jeg prøver å være så stille og forsiktig som jeg kan, sånn at du ikke skal våkne - men det er ikke alltid jeg greier å la være å forstyrre søvnen din...
(unnskyld)

I natt, etter at jeg hadde vært oppe i halvannen time, da sov du så godt da jeg kom og la meg igjen.
Det var så trygt å høre pusten din, og så deilig å kjenne varmen fra kroppen din.
Det tok ikke lang tid før jeg sovnet - med et smil i hjertet mitt....




DU

Rolig og jevnt går pusten din
og kiler meg lett i øret
Den er som en bortkommen sommervind
som ikke vet hva den skal gjøre
Den pusker så stille, hvisker et ord
gir næring til kropp og sinn
Jeg elsker deg over alt på jord
og jeg stryker forsiktig ditt kinn

Søvnen har kommet så stille og kjær
Din kropp er så varm og god
Den er som et fjellvann som ligger der
og fyller opp sjelen med ro
Varmen ifra deg, leken og søt
fyller rommet med harmoni
som rørt av en vinge, forsiktig og bløt
helt til natta glir stille forbi