To rett, to vrang

Jeg titter bort på mitt restegarn

Det er som balsam for øyet

Det ligger og lokker med skapertrang

sammen med strikkepinner.

Jeg føler meg som et lite barn

når jeg leker med strikketøyet

Jeg tar det opp i mitt myke fang

og hele verden forsvinner....

 

 

 

 

Bærekraftige ord.

Ord.
Jeg har alltid vært interessert i og glad i ord, og jeg har faktisk en hukommelse som en elefant. I allefall langtidshukommelse. Det er værre med ting som nylig har hendt, eller ting som jeg skal huske.
Jeg begynte tidlig å prate, og jeg sang reint og klart da jeg var to år.  
Jeg minnes godt en gang mormor fant på at jeg skulle få synge inn på lydbånd. Vi bodde jo på loftet hos mormor og morfar til jeg fylte 4 år, og broren min er 1 år og 8 måneder yngre enn meg, så dette minnet er nok fra da jeg var ca 2 år. Kanskje var jeg to og et halvt, for babypludringa til broren min kom med på opptaket.
Jeg kommer godt i hu min kjære mormor som ordna til lydbåndopptakeren, en stor og brun kasse med to svære båndspoler, med et grønt lys som fortalte at opptakeren var på og som hadde det morsomme  navnet Tandberg.
Mormor fant frem utstyret, koblet til mikrofonen, plasserte oss i sofa og instruerte meg hvordan jeg skulle holde mikrofonen. Og så sang jeg:

"Fola, Fola Blakken. Gå nå inn i stallen din. Kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken".

Jeg sang alle versene, men mormor måtte hjelpe litt til med de siste strofene.
Jeg har i voksen alder fått høre dette opptaket, for både mormor og mamma har tatt vare på de gamle spolebåndene. Så da jeg for ca 20 år siden fikk tak i en gammel Tandberg lydbåndspiller fikk mamma og pappa være fosterforeldre for den. Og da kom de gamle båndspolene frem og vi fikk høre på denne uvurderlige skatten som dette er. Ja - mamma har fortsatt opptak av mi tante og min farmor og farfar som sender julehilsen til pappa da han jobbet på Svalbard. Dette opptaket er virkelig gammelt, farfar døde i 1961 og farmor i 1966.

Ord.
Da jeg var rundt 8 år ble jeg oppmerksom på hvordan trykket på ord kan forandre meninga i ei setning. Jeg var i vinterfjøset og gjorde reint bak geitene før de skulle melkes - det var vanlig at vi barna var med og hjalp til der vi kunne, og fjøsstellet var en av de arbeidsoppgavene der vi barn kunne gjøre nytte for oss.
Jeg gikk der og kostet og skrapte, og tankene tok sine egne veier. Da kom det for meg! Hvor viktig trykket på ordene kan være! 
Jeg fant setninga "Jeg vil ha is" og lekte meg med ordene.

Jeg vil ha is. (Det er ikke du som vil ha is.)
Jeg vil ha is. (Jeg vil virkelig ha is, inga tvil!)
Jeg vil ha is. (Jeg vil ikke gi bort elle kjøpe is.)
Jeg vil ha is. (Ikke brus eller karameller, men is!)

Slik kunne jeg leke meg med ordene. En annen lek var å stave ordene bakvendt eller bytte ut vokalene og på denne måten skape nye ord. Jeg har visstnok vært et litt merkelig barn...

Ord.
Jeg er fortsatt opphengt i ord. Blant annet så forundres jeg til stadighet over mange av de ordene som våre betydningsfulle folkevalgte bruker. I disse tider er ordet bærekraftig brukt i tide og utide.
Det er for eksempel snakk om bærekraftig økonomi, og det er jo lett å forstå. Men når de snakker om bærekraft når det gjelder flyktninger eller palmeolje i diesel - ja, da stusser jeg.
Nå skal jeg ikke komme inn på politikken som føres her i landet. Da kan jeg fort komme til å bruke noen ord som egentlig ikke egner seg på trykk. Men jeg må innrømme at jeg blir mildt sagt forbannet når alt skal måles i kroner og ører og bærekraft.

Ord.
Bærekraft.
Bærekraft er vel egentlig de kreftene man bruker for å bære noe?
Er det ikke?

Ord....

Lek med ord