Noen dager er så klart hodepina så sterk at jeg ikke greier
å gjøre så mye, men andre ganger har jeg faktisk greid å fokusere på å IKKE la
hodepina få overtaket. Og det merkelige er at når jeg tar tenorsaksofonen med
meg og drar på øvelse - ja, da forsvinner mesteparten av hodeverken!!! Selv om
det er mye lyd, og høy lyd!
Uttrykket "du er
hva du eter" er godt kjent. Hvorvidt
det er sant eller ikke skal jeg ikke komme inn på her. Kanskje vil jeg etter
hvert få svar på om det er riktig eller ikke....
Og så har jo livet SÅ mye godt og spennende å by på! Så
hvorfor skal man grave seg ned i negative tanker og følelsesmønster? Jeg
forsøker heller å fokusere på de positive opplevelsene og menneskene jeg har
rundt meg. For hvis man bare tenker på hvor vondt og trist man har det, og man
bare greier å se problemer, mangler og feil – ja, da tror jeg at man blir et
trist og ulykkelig menneske.
Og DET har jeg IKKE lyst til å være!
Og akkurat nå så prøver jeg fortvilt å nekte hodepina å få komme frem. Det er helt greit, den kan få lov til å "ligge på lur", men jeg har egentlig andre planer for kvelden. Og da er det ikke så koselig med hodepine....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar