Slutt?
Er det slutt?
Allerede?
Neida -
Det er NÅ det begynner!
I mange, mange år -så lenge jeg kan huske - har jeg ikke likt nyttårsaften.
Av en eller annen merkelig grunn, som jeg ikke aner hva er, så har jeg alltid blitt nedstemt og trist denne siste dagen i året.
Jeg har aldri hatt negative eller traumatiske opplevelser, det har aldri vært fest og fyll, og jeg vaks opp med foreldre som gjorde alt de kunne for å fremheve denne dagen som flott og positiv.
Men likevel -
Hver gang denne siste dagen i året lyste mot meg på kalenderen, så kom også min nestemte følelse ....
Hva var det egentlig å feire?
At et helt år var "oppbrukt"?
At verden ikke har blitt det grann bedre de siste 365 dagene?
At enda et blad av livskalenderen er revet av?
At alt er som det alltid har vært, og kommer alltid til å være det?
Det er jo egentlig forferdelig negative tanker!
Og det verste er vel at jeg tror jeg har påvirket min yngste datter med min melankoli og nedstemthet....
"- Feire nyttårsaften?"
"- Hva er det egentlig å feire?"
Huff - det er akkurat som om jeg hører mine egne tanker......
- Unnskyld -
- - - - o - - - - o - - - - o - - - - o - - - - o - - - - o - - - - o - - - -
I år kjenner jeg at jeg faktisk gleder meg.
Litt...
Eller, egentlig gleder jeg meg mye mer enn jeg trodde jeg skulle gjøre....
Jeg gleder meg faktisk veldig mye!!!
Jeg vil danse inn i det nye året sammen med min kjære.
Og jeg gleder meg for hver dag vi kan våkne sammen.....
Jeg lurer litt på om ikke jeg har hatt feil fokus i mange, mange år? For hvis jeg tenker litt som Alf Prøysen i visa "Du skal få en dag i morra", så vil jo fokuset bli et helt annet!
Det ligger jo et helt, nytt og ubrukt år foran oss!
Med mange muligheter åpne!
Og mulighetene er mange, det er bare å rette opp ryggen, puste dypt inn, åpne øynene og SE!
Det som har vært - det har vært.
Det kan vi ikke gjøre noe med.
Men dagen i morgen kan vi være med å fargelegge.
Det gjelder bare å bruke de riktige fargene....
Med et sitat fra mamma sin vegg vil jeg ønske alle sammen alt godt for det nye året.
"Hver dag er en gave, en skinnende mulighet!"
Godt nytt år!
Plutselig var jula over, og vi er midt imellom to høytider.
Tida er inne for å slappe av og kose seg med gaver, mat og familie.
Det er det dessverre ikke alle som kan....
Her i huset har vi hatt både barn og barnebarn i jula.
En liten baby har fått feire si første jul, men for han ble det visst mest mas...
Gabriel på snart fire derimot - han har hatt ei komplett Kaptein Sabeltann-jul. Det er deilig å se gleden i øynene på barn som åpner julegaver de virkelig har ønsket seg!
Jeg tror også at jula var fin for de voksne barna. Noen flotte gaver, noen gaver de ønsket seg, og noen gaver som ikke helt passet - men sånn er det jo...
Vi "gamlingan" sitter igjen med følelsen av at vi har vært flinke og at vi er rike som har hverandre.
Nå har vi besøk av nok et barnebarn.
Det er koselig med besøk.
Romjul.....
Da jeg var lita var romjula ei herlig tid. Det var en lettelse når romjula kom, for første juledag fikk vi ikke lov til å gå ut. Det fikk vi ikke første påskedag heller, men det er ei anna historie.
Første juledag hellig.
Den var så hellig, at vi ikke fikk lov til å strikke, bruke saks eller kniv.
Og det kunne jo selvfølgelig skape problemer når vi tegnet og ikke hadde blyantspisser. Blyantene ble i de dager kvesset med kniv.....
Og å være ute var et ikke snakk om.
Første juledag var stivpynta klær og innelek med julegavene.
Stivpynta - - - -
Jeg husker den mest STIVpynta kjolen jeg noensinne har hatt.....
Grøss og gru!
Mamma hadde virkelig strevd hardt og fått tak i et nydelig rosa kjolestoff med innvevde sølvtråder i. Sølvknapper hadde hun også kjøpt. Og av dette fantastiske kjolestoffet sydde hun noen vanvittig vakre kjoler til meg og mine to søstre.
(Min bror var så heldig at han fikk hjemmestrikket slipover og slips.)
Å - sånn som vi gikk og trippet rundt mamma og symaskinen! Vi greide nesten ikke vente med å få de på.
Men akk - som den kjolen stakk!
Det var et mareritt å ha på seg dette fantastiske plagget!
Opplevelsen var både positiv og negativ.
Den var jo så rosa og vakker!
Og med sølvtråder i!
Og sølvknapper!
Vi var så vakre sammen, med hvite eller rosa sløyfer i håret.....
Men det var en lettelse når kvelden kom og vi kunne kle av oss denne vakre men stikkende habbiten.
Romjula var varme i ovnen med en tjæreboks oppå.
Romjula var alltid svinekald på innlandet, der jeg vaks opp.
Det var ikke uvanlig at det var mellom 20 og 30 kuldegrader.
Og da var det viktig å holde baseluskene borte. Derfor ble en tjæreboks satt på vedovnen. For tjærelukta ville holde lufta bakteriefri.
Og jeg tror nok det hjalp, for jeg kan ikke huske at vi var syke i romjula.
Romjula var litt høytidelig, syntes jeg.
Vi hadde enda rester igjen av nøtter og frukt.
Julegavene var nye og juletreet sto i stua og lukta gran.
Barnålene stakk gjennom nystrikka ull-lester som vi hadde fått i julegave av mormor, og vi gikk og venta på at julenissen skulle komme.
Julenissen hadde det så travelt, og av en eller annen merkelig grunn så var alltid vårt hjem det siste på besøkslisten......
Men han kom!
Og det var jo det viktigste av alt.
"En skulle vøri fire år i romjul....."
Jeg føler det litt sånn som i denne julesangen -
bortsett fra at det ikke er i et fremmed land, men i et nytt hjem.....
Det er litt merkelig.
Eller kanskje ikke merkelig, men underfundig.
Eller -
nei, det rette ordet er kanskje andektig?
Det er uansett vår første jul i vårt nye hjem.
Og det er vår første jul sammen som samboere.
Nå skal nye tradisjoner lages samtidig som vi skal ta vare på våre "gamle tradisjoner" også.
Dette har skapt litt "hodebry" for meg.....
Min samboers vaner, skikker og julepynt skal kombineres med mine -
- eller er det omvendt?
Jeg har enormt mye julepynt og duker.
Min kjære har fantastiske mengder med duker og julepynt.
Og nå har vi et hjem uten så mange muligheter til å stable opp nisser og engler på benker og skap og bord.
Jeg oppdaget også at de fleste dukene våre faktisk er ganske så "gammeldagse" eller har en eller annen slags flekk...
Jeg har nå "danset rundt" med julepynt i et par uker, tror jeg.
(og jeg tror ikke jeg overdriver)
Men det har vært koselig også.
Passer denne her?
Joda - det var jo pent!
Eller, kanskje det blir bedre hvis den står her, sammen med disse?
Ja - det ble nydelig!
Hmmm - men da må disse ha en annen plass, for de passer ikke inn sammen med disse.....
"Frem og tilbake er like langt", heter det.
Jeg tror heller vi sier:
"Frem og tilbake er dobbelt så langt"!
I dag er det Bittelillejulaften.
Da jeg var barn tellet vi ned til selveste jule kvelden, og vi startet tidlig.
Jeg vet ikke hvor mange "Bitte-" vi hadde foran ordet lillejulaften, men det kunne bli ei lang remse.
Å - jeg husker spenninga etter hvert som luktene bredde seg i huset.
Mamma vasket, bakte og kokte, så det luktet smult, nellik, kanel og mange andre lukter godt blandet med lukten av sterk grønnsåpe.
Og jo mer det luktet grønnsåpe, jo reinere var det...
Sånn var det med den saken!
Det sies at minnet om lukt er det man aldri glemmer.
Kan godt hende at det er slik....
Jeg husker iallefall veldig godt hvordan det luktet mot jul.
Og den lukta jeg har sterkest i minnet er lukta av røde epler!
Vi hadde ikke så mange pengene å rutte med, og frukt var en sjeldenhet å få.
Men til jul kjøpte alltid mamma og pappa alltid en kasse med appelsiner, en kasse med mandariner (med stein inni) og en stor kasse med røde epler.
Disse kassene sto i entrèen, bak døra til stua.
Jeg pleide å sette meg bak døra og bare lukte....
Snuse inn og drømme meg litt vekk.
Og det lukta så sterkt - og reint - og fredfullt....
På radioen sang Rolf Just Nilsen "Det var julekveld i skogen, langt fra byens ståk og larm"....
Og da han kom til verset med "det var eldste sønn i huset og familiens sorte får" - da kom alltid tårene.
For jeg var eldste datter i huset, og mange ganger følte jeg meg som det sorte fåret.....
Men julaften, om morgenen, mens det enda var mørkt ute og det var isekaldt på loftet og i loftstrappa -
(jeg tror vi vekket hverandre denne morgenen)
- når vi kom gående stille ned trappa, i samlet flokk, med forventning i øynene og varme om hjertene, og døra til stua var lukket - - - -
Når vi endelig fikk se juletreet stå ferdig pynta -
DA VAR DET ENDELIG JUL!
Riktig god jul, alle sammen!
.JPG)
