Jeg har tatt den frem, lest i den, sett på bildene - og det var det....
Jeg har følt meg helt tom, liksom.
Tørke - - -
Det er ikke mye som kan vokse og gro når det er tørke, nei....
Bare tenk på bildene vi får se på tv - fra Afrika, for eksempel. Jorda er tørr og hard og har sprukket i mange deler - nesten som når man ser på huden med forstørrelsesglass: mange små felt, som puslespillbrikker, som ligger tett-i-tett.
Sånn har jeg sett på tv fra tørkerammede områder. Og sånn har jeg hatt det i mange måneder nå - totalt tørt har det vært. Jeg har liksom ikke hatt noe å skrive!
Rart, det der - for det har jo virkelig SKJEDD ting i mitt liv. Det er ikke det - - - Men jeg har på en måte ikke fått til å skrive om alt, har på et vis hatt nok med meg selv, mine nærmeste og resten av livet mitt....
Tørke, ja.
Det første som kommer inn i hodet mitt når jeg tenker på ordet "tørke" er ordet HØYTØRK! Et kjempeviktig ord når man har gård og tørker høy på hesjer.
Mitt første minne om høytørk eller tørrhøy, er fra vår første sommer ved Andsvatnet. Jeg fylte fire år den sommeren, men det ga nok et sterkt minne til ei lita jente.
Jeg vet ikke om mamma og pappa hadde slått gress og hesja, eller om det var Nils, den gamle mannen som bodder ovenfor oss som hadde høyet, men jeg husker godt at vi skulle kjøre inn tørrhøy.
Nils hadde ei merr, en stor og sterk fjording som het Liv, og hun var spent foran høyvogna.
Det var ei diger vogn av tre, med svære kjerrehjul av tre, og høye sidelemmer med flettet tauverk slik at det skulle gå mest mulig tørrhøy oppi vogna. Sola steikte, tørrhøyet stakk på leggene og det tørre høystøvet kilte og klødde i nesen.
Jeg var jo bare fire år, men hadde følelsen av at jeg hjalp godt til med å tråkke i høylasset. Og da vi skulle kjøre høyet til fjøset fikk jeg lov til å sitte på ryggen til hesten mens ei av de "halvvoksne" jentene fra nabogården holdt meg trygt og godt på plass. Det var jo vanlig i de dager at alle hjalp til når det trengtes....
For en stas! Lille meg, på ryggen til den store, sterke hesten!
- - og VIPS! - -
Plutselig var skrivetørken over!
