I dag er det 6 år siden pappa gikk bort. Han visste hvilken vei det gikk på slutten, og han hadde et sterkt ønske om å slippe å dø på sykehuset eller på sykehjemmet.
Pappa fikk ligge i stua i sitt eget hjem helt til det siste.
Det var ei tung tid for oss alle - kanskje spesielt for mamma..
Å se sin mann "forsvinne" så fort, og ikke kunne gjøre noe annet enn å forsøke å gjøre dagene og timene lettere....
Sommeren før pappa gikk bort, kjørte han og mamma sammen med oss til Finnmark. Han hadde et veldig sterkt ønske om å komme tilbake til Hamningberget, blant annet. Der hadde han og mamma vært noen år tidligere, og han sa alltid at dit ville han dra en gang til.
Han var ganske dårlig allerede da, men han var veldig takknemlig for at vi reiste oppover - kystveien nord, og innlandsveien sør igjen.
Han var egentlig ganske sta. (Tror jeg kjenner en snev av stahet i meg selv, jeg.) Han insisterte på at de skulle kjøre og kjøpe inn kjøtt på høsten, og at mamma kokte rull, og saltet og hengte opp fenalår. Han fulgte med i hele prosessen, for det skulle være mat nok i huset...
Og så ordnet han med at det var fylt opp med ved. Mamma skulle ikke fryse heller.
Mamma hadde bursdag 4 dager før pappa døde. Han brukte masse krefter, men insisterte på at han skulle sitte ved kaffebordet sammen med henne og kaffegjestene.
Jeg hadde kjøpt et skjerf til mamma fra han uten at han visste om det. Han var ikke kar om å tenke så langt. (Det hadde vært "min jobb" gjennom mange, mange år å kjøpe bursdagsgave til mamma fra pappa - han brukte å ringe meg og si: "ja, du vet vel hva jeg skal spørre deg om....")
Han var veldig glad for å kunne gi henne en gave denne dagen også.
Kreftene forsvant fort, men dagen før han døde MÅTTE han spille trekkspill for siste gang. Trekkspillet hadde fulgt han fra han var liten gutt, og han hadde mange pokaler fra NM i trekkspill. Mamma måtte hjelpe han å få på han trekkspillet, og pappa spilte - sine siste toner....
I dag tenker jeg litt ekstra på pappa....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar