Årene kommer - årene går...

Ikke de årene som har med alder å gjøre. Heller ikke blodårene, eller vener (ikke venner) eller hva det nå heter. Heller ikke de årene som vi ror med - 
Men sånne årer som vi kjøper når vi er på ungdomshusene rundt om i de små bygdene i vårt langstrakte land.

Det er små pinner - enten ser de ut som de der pinnene som doktoren stikker langt ned i halsen din når han forlanger at du skal si "ahh",  (som om det går an å si noe som helst med en pinne i halsen!!!) eller så er de smidd som ei åre. (Derav navnet årer - selvfølgelig!)

Disse årene er lodd som er påført nummer. Fem stykker tall i rekkefølge, plassert under hverandre.  Egentlig ganske lurt. Så når du kjøper ei åre har du allerede kjøpt 5 lodd. 
(Og da tror selvfølgelig alle at de har større sjanse til å vinne på disse loddene - eller årene.)
Men det er bare tull!

Jeg var på ungdomshuset på Slåttnes i dag og spilte ved tenninga av julegrana, (vi måtte ta det ei uke før tida, for neste søndag skal vi spille på Vikran) og jeg kjøpte mange årer. Ti årer, med 5 lodd på hver åre. Den som er flink til å regne får dette til å bli 50 lodd.  (De som ikke er flinke til å regne klarer helt sikkert også å få det til å bli 50!)

Men vant jeg? Nei - ikke en eneste ting! 

Neste gang skal jeg heller satse på årelating....  Jeg skal bare late som jeg kjøper årer!!!