Om å "se" ting.....

Alternativt.....

Kanskje beveger jeg meg litt inn på noe jeg bør være forsiktig med å snakke om, kanskje ikke. Jeg tar sjansen likevel....

Det har i det siste vært fokusert mye på "det alternative", og da i et heller mindre positivt lys.  Vi vet jo at skeptikere og "ikke-troere" kan få nesten hva-som-helst til å bli negativt. Det er bare snakk om hvordan man vinkler tingene og hva man unnlater å fortelle.

Heldigvis er jeg født positiv!

Jeg kjenner ei dame som bor "sørpå". Etter kartet å dømme er det 1182 km mellom oss.  Denne dama er et lite surrehue (unnskyld, vennen) når det gjelder nøklene sine.

For noen få måneder siden slapp hun ut sin frustrasjon på facebook (det er det forsåvidt mange som gjør) og ba om hjelp til å finne dem for henne.
Jeg så plutselig for meg noen knagger på en vegg litt til høyre. Dette skrev jeg til henne. Hun hadde jo selvfølgelig fått mange gode forslag først.... En skeptiker ville vel her sagt at jeg brukte elimineringsmetoden, og at det er ganske vanlig å henge nøkler på en knagg. Ikke sant?
Nok om det.
Etter ei lita stund fikk jeg svar fra dama. Hun hadde funnet nøklene i ei veske som hun hadde hengt på en knagg i gangen, og der brukte hun aldri å henge veska si.
Det var jo morsomt! Men kanskje bare tilfeldigheter, tenkte jeg. Vi har jo litt vanskelig for å tro på sånne "fenomener"...

En måned seinere hadde hun rota vekk nøklene sine igjen!!! (Skjønner ikke at det går an!)  Nå sendte hun meg melding direkte på facebook med bønn om hjelp til å finne dem igjen.
Jeg tenkte som så at det ville være rart om jeg skulle "se" en gang til hvor de var, men plutselig så jeg for meg noe lysegrønt. Jeg fortalte henne at jeg ikke visste hva det var, men det kunne se ut som at det var en haug med noe lysegrønt som lå på en stol eller et bord.
Det tok litt tid før hun svarte, og denne gangen syntes hun jeg var "litt skummel".
Hun hadde funnet nøklene under noen lysegrønne dukkeklær som dattera hadde lagt fra seg på en sittebenk på kjøkkenet.

Nå begynte jeg å lure litt, og tenke mye. 
Så ble det glemt.

Men i går hadde hun mista nøklene enda en gang. (Sa jeg at hun er et surrehue går det gjelder nøklene?)

Her kommer "samtalen" mellom henne og meg:

 -   Har vel postet denne statusen minst 20 ganger før men hvor i
      .................. er nøklene mine henner nååååå da??
-   hmmmm.......Oddny.....? 

-   Har du funnet nøklan dine no?   
-   Nei  
-   Da skal æ prøve....

-   Hmmm... denne gang ser æ en haug med nåkka hvitt og svart....
    Kan det være klær? Kanskje? Håpe det ikkje e en snyhaug i
    hvertfall. Men --- har du sett på vaskerommet eller i
    skittentøyskurven/-dungen?
-   Hmm.... Æ skal sjekke på badet når æ kommer heim...
    Snyhaug....ja, æ va jo å lufta bikkja igår før æ fant ut at dem va
    borte..

-   Ok.......... Joda Oddny, du hadde rett igjen! Det eine
    nøkkelknippet( som æ ikke visste at æ savna) lå imella nåkka
    håndklær på badet nede oppå en hvit skittentøyskurv! Hurra :))
    Du tar aldri feil :)) 

-   Så bra! 

Synes dette er litt merkelig, men også spennende!!! Og det er vel lite sannsynlig at det bare skal være tilfeldigheter og flaks? Når jeg "fant" nøklene alle tre gangene?

Hadde vært litt spennende å få vite hva dere mener....

Og hva er det som fyker ut fra jenta og meg?