Radio

På vei hjem fra byen nå i kveld, kom jeg til å tenke på "fenomenet" radio.
Veiene var glatte, det var mørkt og det sluddet og regnet om hverandre. I bilen var det varmt (jeg har setevarme!) og på radioen var det 4-4-2, radiosporten. Med fotball...

Jeg liker IKKE fotball....

Bortsett fra på radio, da. Merkelig. Hva er det radioen greier å gjøre med meg, slik at jeg synes det er spennende å høre på fotballkamp?!?!?
Det kan kanskje ha noe med de bildene den er med på å skape inni mitt hode?

Da jeg var barn hadde jeg en grønn, liten reiseradio på rommet mitt. En Kurèr.  Med hvite skru-knapper. Og ei pil som flytta seg etterhvert som jeg søkte etter kanaler. Lørdagsbarnetimen med hørespillet var ukas store høydepunkt. Husker spesielt godt tre hørespill: 
"Den hvite stenen" av Gunnel Linde,  
"Tordivelen flyr i skumringen", av Maria Gripe og 
"Veien til Agra" av Aimèe Sommerfeldt

Lørdagsgodter av ikke oppfunnet dengang, men det gjorde ingenting. Vi savnet det ikke heller. Hvis vi var heldige kunne vi få en neve med rosiner eller en bit Regia Kokesjokolade. Da var det konkurranse mellom oss barna om hvem som fikk flest bokstaver eller storken. (Regia Kokesjokolade var mørk sjokolade som var delt inn i remser. På hver remse var det skrevet Regia og det var også bilde av en stork.)

Mormor hadde en Sølvsuper med tråder i et flettemønster frempå. Den hadde hun i alle år. Den stod alltid på kjøkkenbenken. Det var en ganske stor, mørk flekk på flettemønsteret. Etter at jeg var blitt voksen og morfar var gått bort spurte jeg mormor om den flekken.

Hun fortalte meg ei veldig gripende historie om da morfar og brødrene hans var med reketråleren Vårvon utenfor Bjørnøya og ble overrasket av storm.
Hjemme gikk mormor med 5 små barn. 

Det var lørdagskveld, og hun hadde nettopp vasket huset, fått lagt barna og pyntet seg. Hun ventet mannen sin hjem seinere den kvelden. Hun hadde vasket håret og satt hårruller i - så hadde hun knytt et tørkle over for å holde det på plass mens det tørket.
Tida gikk, og hun fikk beskjed fra nabokona (svigersøstra) om at båten var ute i hard storm.
Eneste kontakten de hadde var en enveiskontakt med båten på fiskeribølgen på radioen. Der kunne de høre alt som ble sagt i styrhuset.   
Der stod mormor, en sein lørdagskveld før jul og hørte på nødropene til Vårvon. Og hun hørte morfar, som var skipperen på båten, fortelle hvordan det stod til med båt og mannskap.
Det siste mormor hørte var morfar si var: "No kjæm han med han. No tar han styrhuset!"
Så ble det stille.
Det var veldig gripende å høre mormor fortelle, og det var veldig rart å være vitne til tårene hennes, der de trillet forsiktig nedover kinnene.....
Sterke mormor.

Vårvon klarte seg den gangen også. Og morfar og hans to brødre kom seg velberget hjem.

Den mørke flekken på radioen kom fra mormor sitt nykrølla og enda våte hår, trykket hardt og lenge inn i radioen, mens hun lyttet etter nyheter fra sin mann.....  

Radio....

Nå vet jeg hva som skal stå øverst på ønskelista til jul i år.

 Mormor og morfar sitt hus til venstre.


Har du lyst til å sjekke ut litt mer om "Den hvite stenen, "Tordivelen flyr i skumringen" eller "Veien til Agra", så har jeg funnet fram noen lenker her:


Den hvite stenen
Tordivelen flyr i skumringen
Veien til Agra