Det var en gang en gammel, gammel mann. Krokrygget, halt, tynn og mager. Han hadde problemer med både hørsel og syn, og var mett av dage.
På årets siste dag hadde han likevel en oppgave å fullføre før han tok kvelden:
Han skulle levere alle ventende oppdrag til sin arvtaker, en liten gutt.
De hadde aldri møttes før, den gamle og den unge, men begge visste hva som ventet dem.
Den gamle mannen, furet i ansiktet og med skjelvende gange, går sine siste skritt på livets vei.
I det fjerne ser han en liten gutt komme hoppende. Han er så lett på foten - hopper og spretter som en ungfole. Og synger gjør han også!
"Denne karen har nok ikke opplevd så mye enda", tenker den gamle mannen, og smiler i det grå skjegget sitt.
Den lille gutten danser bortover veien, klar til å ta fatt på alle verdens problemer og gleder. Langt borte på veien ser han den gamle mannen. Den lille gutten vet at den gamle har gjort sin jobb, og at det nå er hans tur.
Han er spent! Tro hvordan dette skal gå? Tenk på alt han skal få oppleve!
Etter ei stund møtes de to, den gamle og den nye.
De snakker ikke. Bare ser på hverandre. Den gamle med erfaring og kunnskap i sitt blikk - den unge full av undring og med håp i blikket sitt.
Etter ei stund tar de hverandre i hendene.
"Godt Nytt År", sier den gamle mannen.
"Takk for det gamle", sier gutten.
Den gamle mannen forsvinner bak en sving og er borte.
Den lille gutten hopper glad og fornøyd bortover veien. Klar til å ta fatt på alt - og med et smil om munnen og håp i blikket danser han videre uten å vite hva som venter han....
Denne historia fortalte alltid pappa til oss på nyttårsaften. Og han tegnet møtet mellom det gamle året og det nye året. Og merkelig nok, så møttes de alltid rett nedenfor huset vårt!
Enda i dag kikker jeg litt ekstra godt ut vinduet kl 00.00 på nyttårsaften.
Det kan jo hende jeg får et lite glimt av dette magiske øyeblikket - når det gamle og det nye året møtes....
Godt nytt år!
På årets siste dag hadde han likevel en oppgave å fullføre før han tok kvelden:
Han skulle levere alle ventende oppdrag til sin arvtaker, en liten gutt.
De hadde aldri møttes før, den gamle og den unge, men begge visste hva som ventet dem.
Den gamle mannen, furet i ansiktet og med skjelvende gange, går sine siste skritt på livets vei.
I det fjerne ser han en liten gutt komme hoppende. Han er så lett på foten - hopper og spretter som en ungfole. Og synger gjør han også!
"Denne karen har nok ikke opplevd så mye enda", tenker den gamle mannen, og smiler i det grå skjegget sitt.
Den lille gutten danser bortover veien, klar til å ta fatt på alle verdens problemer og gleder. Langt borte på veien ser han den gamle mannen. Den lille gutten vet at den gamle har gjort sin jobb, og at det nå er hans tur.
Han er spent! Tro hvordan dette skal gå? Tenk på alt han skal få oppleve!
Etter ei stund møtes de to, den gamle og den nye.
De snakker ikke. Bare ser på hverandre. Den gamle med erfaring og kunnskap i sitt blikk - den unge full av undring og med håp i blikket sitt.
Etter ei stund tar de hverandre i hendene.
"Godt Nytt År", sier den gamle mannen.
"Takk for det gamle", sier gutten.
Den gamle mannen forsvinner bak en sving og er borte.
Den lille gutten hopper glad og fornøyd bortover veien. Klar til å ta fatt på alt - og med et smil om munnen og håp i blikket danser han videre uten å vite hva som venter han....
Denne historia fortalte alltid pappa til oss på nyttårsaften. Og han tegnet møtet mellom det gamle året og det nye året. Og merkelig nok, så møttes de alltid rett nedenfor huset vårt!
Enda i dag kikker jeg litt ekstra godt ut vinduet kl 00.00 på nyttårsaften.
Det kan jo hende jeg får et lite glimt av dette magiske øyeblikket - når det gamle og det nye året møtes....
Godt nytt år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar