Jeg er imot misbruk.....
Sexmisbruk, klimamisbruk, maktmisbruk, mediemisbruk...
Jeg begynner nå å bli passelig lei av at alt skal dramatiseres sånn hver eneste dag, flere ganger om dagen. Og er det ikke alvorlig nok, det som skal fortelles - ja, da må samme historia gjentas og gjentas, men med sterkere lut og større fraser.
Vi er vel så vant til at alt skal overdramatiseres at vi begynner å bli immune?
Det er vel som å se blod, tenker jeg. Første gangen er det skikkelig ille, femte gangen er det litt ekkelt, og femtiende gangen bryr vi oss ikke.....
Ei stund, da vi bare hadde Nrk1, da sendtes Dagsrevyen kl 20.00 om kvelden. Etter at de minste barna hadde lagt seg. Og det ble opplyst FØR innslagene om at de kunne inneholde sterke scener.
Og ja - det var forferdelig å se blod på ei trapp eller en vei, etter et rakett- eller bombeangrep nede i "afrika-landene", som vi som barn kalte alt sør for Middelhavet.
Men nå sitter vi i våre pene (?) stuer og drikker kaffe og spiser pepperkaker (glutenfrie?) og ser bilder fra bl.a Syria, der foreldre løper med sine blodige eller døende barn i armene. Vi ser på skyting og bombekratere og synes det er trist og leit - ei stund - og så vet vi at ved neste nyhetssending, eller i neste avis, eller på nett, så får vi dette servert en gang til og en gang til osv osv....
Og vi bryr oss kanskje akkurat i øyeblikket, men så "slår vi av" denne ekle følelsen vi får (som forøvrig kalles empati) og vender tilbake til våre pepperkaker.
Kan vi kanskje gjøre noe med denne ekle følelsen av litt dårlig samvittighet som vi får? Jaa... hva med å sende noen kroner til en hjelpeorganisasjon? TV-innsamling er jo veldig populært - da får vi jo vist alle hvor "flinke" vi er til å gi! Og det beste av alt: det gjør litt godt i samvittigheta.
Politikerne er også flinke til å kjøpe seg bedre samvittighet, og de bestemmer at "alle" skal gjøre det samme. Ergo: klimakvoter!
Joda, vi skal ta vare på klimaet. Vi skal ikke misbruke naturen og dens ressurser - men vi skal kunne bruke av den! Og naturens og universets "liv" går jo i sykluser. Disse syklusene går over så mange år at "vanlige" politikere, professorer og forskere ikke har målbare data (digitalt) som kan fortelle dem at "dette klimaet har vi hatt før, for kanskje 1000 år siden"....
Og så blir vi "vanlige" folk fortalt at vi ødelegger vår jord, og at vi kan hjelpe verdens framtid med å kjøpe klimakvoter. Vi smiler og betaler og får bedre samvittighet (tror vi), og politikerne har fått inn flere avgifter og penger som de kan bruke på nye prosjekter. (Hvis de ikke brukes til lønn og bonuser til høytlønnede politikere eller forretningsfolk....
Er jeg sur? Irritert?
Litt, kanskje.....
Sexmisbruk, klimamisbruk, maktmisbruk, mediemisbruk...
Jeg begynner nå å bli passelig lei av at alt skal dramatiseres sånn hver eneste dag, flere ganger om dagen. Og er det ikke alvorlig nok, det som skal fortelles - ja, da må samme historia gjentas og gjentas, men med sterkere lut og større fraser.
Vi er vel så vant til at alt skal overdramatiseres at vi begynner å bli immune?
Det er vel som å se blod, tenker jeg. Første gangen er det skikkelig ille, femte gangen er det litt ekkelt, og femtiende gangen bryr vi oss ikke.....
Ei stund, da vi bare hadde Nrk1, da sendtes Dagsrevyen kl 20.00 om kvelden. Etter at de minste barna hadde lagt seg. Og det ble opplyst FØR innslagene om at de kunne inneholde sterke scener.
Og ja - det var forferdelig å se blod på ei trapp eller en vei, etter et rakett- eller bombeangrep nede i "afrika-landene", som vi som barn kalte alt sør for Middelhavet.
Men nå sitter vi i våre pene (?) stuer og drikker kaffe og spiser pepperkaker (glutenfrie?) og ser bilder fra bl.a Syria, der foreldre løper med sine blodige eller døende barn i armene. Vi ser på skyting og bombekratere og synes det er trist og leit - ei stund - og så vet vi at ved neste nyhetssending, eller i neste avis, eller på nett, så får vi dette servert en gang til og en gang til osv osv....
Og vi bryr oss kanskje akkurat i øyeblikket, men så "slår vi av" denne ekle følelsen vi får (som forøvrig kalles empati) og vender tilbake til våre pepperkaker.
Kan vi kanskje gjøre noe med denne ekle følelsen av litt dårlig samvittighet som vi får? Jaa... hva med å sende noen kroner til en hjelpeorganisasjon? TV-innsamling er jo veldig populært - da får vi jo vist alle hvor "flinke" vi er til å gi! Og det beste av alt: det gjør litt godt i samvittigheta.
Politikerne er også flinke til å kjøpe seg bedre samvittighet, og de bestemmer at "alle" skal gjøre det samme. Ergo: klimakvoter!
Joda, vi skal ta vare på klimaet. Vi skal ikke misbruke naturen og dens ressurser - men vi skal kunne bruke av den! Og naturens og universets "liv" går jo i sykluser. Disse syklusene går over så mange år at "vanlige" politikere, professorer og forskere ikke har målbare data (digitalt) som kan fortelle dem at "dette klimaet har vi hatt før, for kanskje 1000 år siden"....
Og så blir vi "vanlige" folk fortalt at vi ødelegger vår jord, og at vi kan hjelpe verdens framtid med å kjøpe klimakvoter. Vi smiler og betaler og får bedre samvittighet (tror vi), og politikerne har fått inn flere avgifter og penger som de kan bruke på nye prosjekter. (Hvis de ikke brukes til lønn og bonuser til høytlønnede politikere eller forretningsfolk....
Er jeg sur? Irritert?
Litt, kanskje.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar