Det sies at hver alder har si sjarm...
Det kan godt hende, men jeg synes ikke at det akkurat er så sjarmerende med vond rygg, slitne armer og skuldre, en hals som bare blir kortere og kortere og knær som verker. Ja - og tørre og sviende øyne!
(Okei - ferdig med klaginga i dag.)
I dag har vi hatt juleverksted på skolen, og i morgen gjør vi oss ferdige. Jeg har vært på stasjonen med toving. Sitteunderlag, julekuler og julemus. Ungene (og jeg) har kosa oss med varmt grønnsåpevann og ull. Deilig!!!
(Men jeg kjenner at huden i hendene begynner å bli litt tynn etter nesten seks timer med oppbløting.)
Det er så godt å se ungene kose seg med å lage julegaver til foreldrene. Øynene stråler med en litt annen glans, og smilene er en tanke større og varmere enn vanlig.
Da jeg selv gikk på skolen laget vi også julegaver. Vi lagde faktisk noe hele året, ikke bare til jul.
Dette var på 70-tallet, da det var veldig populært å lage noe av noe annet. Ordene gjenbruk eller resirkulering var visst ikke oppfunnet, men det var akkurat det det var.
Hvem husker vel ikke dorull-nissene, eller eggekartong-nissene? Og melkepakkene ble flotte fuglebrett. Tomme bokser og glass ble til lykter og steiner og kongler ble til fantasifulle troll.
Jeg har en stygg vatt-snømann (laget at to like store vattkuler) med rød glanspapirlue, påtegnet fjes og ski klippet ut av ei pappeske. Skiene har med årene fått flere brett (likner mer på sånne twin-tip ski), hodet er løst, lua er falmet og hele figuren må støttes opp for å kunne stå. Den har sin faste plass i vinduet i gangen. Den er stygg, men den må opp hvert år.
Jeg tror jeg lagde den i 2. klasse.....
Det er ikke alt som barna lager som er like fint. Håper bare at de som får gavene først og fremst ser forventninga i barnas øyne, at de ikke glemmer at de har strevd hardt for å få det til, og ikke minst at de har tenkt på mottakeren underveis i prosessen.
Når vi viser glede når vi får en gave, da gir vi giveren den største gaven!
Det kan godt hende, men jeg synes ikke at det akkurat er så sjarmerende med vond rygg, slitne armer og skuldre, en hals som bare blir kortere og kortere og knær som verker. Ja - og tørre og sviende øyne!
(Okei - ferdig med klaginga i dag.)
I dag har vi hatt juleverksted på skolen, og i morgen gjør vi oss ferdige. Jeg har vært på stasjonen med toving. Sitteunderlag, julekuler og julemus. Ungene (og jeg) har kosa oss med varmt grønnsåpevann og ull. Deilig!!!
(Men jeg kjenner at huden i hendene begynner å bli litt tynn etter nesten seks timer med oppbløting.)
Det er så godt å se ungene kose seg med å lage julegaver til foreldrene. Øynene stråler med en litt annen glans, og smilene er en tanke større og varmere enn vanlig.
Da jeg selv gikk på skolen laget vi også julegaver. Vi lagde faktisk noe hele året, ikke bare til jul.
Dette var på 70-tallet, da det var veldig populært å lage noe av noe annet. Ordene gjenbruk eller resirkulering var visst ikke oppfunnet, men det var akkurat det det var.
Hvem husker vel ikke dorull-nissene, eller eggekartong-nissene? Og melkepakkene ble flotte fuglebrett. Tomme bokser og glass ble til lykter og steiner og kongler ble til fantasifulle troll.
Jeg har en stygg vatt-snømann (laget at to like store vattkuler) med rød glanspapirlue, påtegnet fjes og ski klippet ut av ei pappeske. Skiene har med årene fått flere brett (likner mer på sånne twin-tip ski), hodet er løst, lua er falmet og hele figuren må støttes opp for å kunne stå. Den har sin faste plass i vinduet i gangen. Den er stygg, men den må opp hvert år.
Jeg tror jeg lagde den i 2. klasse.....
Det er ikke alt som barna lager som er like fint. Håper bare at de som får gavene først og fremst ser forventninga i barnas øyne, at de ikke glemmer at de har strevd hardt for å få det til, og ikke minst at de har tenkt på mottakeren underveis i prosessen.
Når vi viser glede når vi får en gave, da gir vi giveren den største gaven!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar