Den siste dagen i året. Nedtellinga har begynt....
Om ikke mange timer strømmer folk ut av husene sine for å fyre på raketter og rope "Godt nytt år!" til alle de ser.
Øyne som glitrer av glede - eller litt for mye alkohol.
En "ny" start ligger foran - alle "gamle" synder legger vi bak oss.
Men jeg er ikke glad på denne siste dagen i året. Vet egentlig ikke hvorfor, men så lenge jeg kan huske så har jeg følt en sånn enorm tristhet inni meg. Og den blir veldig forsterket når jeg møter alle disse kjempeglade menneskene....
Jeg har ingen dårlige erfaringer eller minner fra nyttårsaftener. Bare gode minner. Har aldri hatt foreldre som har nytt alkohol - ihvertfall ikke da vi var barn. Og uansett hvor dårlig råd vi hadde, så var det alltid noen få raketter sendt opp, og vi barna fikk stjerneskudd.
Men jeg er liksom ikke helt der....
Prøver å holde det for meg selv, vil jo ikke ødelegge stemninga - og i hvertfall vil jeg ikke frarøve mine nære og kjære denne fantastiske følelsen av "felles glede"!
Så for all del - kjære allesammen. Ikke la mine manglende "hurra-rop" ødelegge for dere.
Vær glade!
Gled dere, og gled hverandre!
Fryd dere over alt det nye og ukjente som ligger og venter på oss!
I morgen formiddag kjører jeg inn til byen og til kirkegårdene. Det er en deilig plass å være - ro, fred, tanker og masse lys....
Jeg har mange jeg skal besøke og tenne lys for. En fin tradisjon som jeg har holdt i snart 30 år.
Dessverre blir det for langt å dra til pappa si grav, men han er med i tankene likevel. Skal tenne et lys for ham på farmor og farfar si grav isteden for.
Og så vet jeg, at når det nye året har kommet i gang, så blir humøret mitt bedre. Og første nyttårsdag så er som regel all tristheta borte vekk!
Godt nytt år!
Om ikke mange timer strømmer folk ut av husene sine for å fyre på raketter og rope "Godt nytt år!" til alle de ser.
Øyne som glitrer av glede - eller litt for mye alkohol.
En "ny" start ligger foran - alle "gamle" synder legger vi bak oss.
Men jeg er ikke glad på denne siste dagen i året. Vet egentlig ikke hvorfor, men så lenge jeg kan huske så har jeg følt en sånn enorm tristhet inni meg. Og den blir veldig forsterket når jeg møter alle disse kjempeglade menneskene....
Jeg har ingen dårlige erfaringer eller minner fra nyttårsaftener. Bare gode minner. Har aldri hatt foreldre som har nytt alkohol - ihvertfall ikke da vi var barn. Og uansett hvor dårlig råd vi hadde, så var det alltid noen få raketter sendt opp, og vi barna fikk stjerneskudd.
Men jeg er liksom ikke helt der....
Prøver å holde det for meg selv, vil jo ikke ødelegge stemninga - og i hvertfall vil jeg ikke frarøve mine nære og kjære denne fantastiske følelsen av "felles glede"!
Så for all del - kjære allesammen. Ikke la mine manglende "hurra-rop" ødelegge for dere.
Vær glade!
Gled dere, og gled hverandre!
Fryd dere over alt det nye og ukjente som ligger og venter på oss!
I morgen formiddag kjører jeg inn til byen og til kirkegårdene. Det er en deilig plass å være - ro, fred, tanker og masse lys....
Jeg har mange jeg skal besøke og tenne lys for. En fin tradisjon som jeg har holdt i snart 30 år.
Dessverre blir det for langt å dra til pappa si grav, men han er med i tankene likevel. Skal tenne et lys for ham på farmor og farfar si grav isteden for.
Og så vet jeg, at når det nye året har kommet i gang, så blir humøret mitt bedre. Og første nyttårsdag så er som regel all tristheta borte vekk!
Godt nytt år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar