Sitter og gnager på ei eplepære. Jeg trodde det var ei krysning mellom eple og pære, men det er faktisk ikke det. Denne frukten kalles også for Nashi, og jeg vet egentlig ikke helt om jeg skal synes den er så fantastisk som f.eks Bama sier. Synes det mest smaker vann med en anelse pære, og at den nesten kan minne litt om eple å tygge på. Men bare nesten....
http://www.bama.no/eway/no/frukt/eplepaere/nashi/index.aspx
Da jeg var barn var frukt ganske dyrt, så det var ikke så ofte vi fikk. Men til jul ble det alltid kjøpt inn en kasse norske, røde epler, en kasse bananer og en kasse appelsiner. Og da var det disse appelsinene med sånn papir rundt - med bilde av en svart feier på (tror jeg at det var).
Det var stas å få disse! Da tok vi først papiret av appelsinen, så snurret vi papiret litt i hvert hjørne, puttet appelsinen på plass under papiret, og sendte appelsinen mellom oss. Da lekte vi at vi hadde ei skilpadde...
Og de eplene! Kjemperøde! Og passe små for ei lita barnehand. Og så luktet de så sterkt!
Bananene - vi fikk aldri en hel banan. Mamma delte de i to eller tre. Det kom an på hvor mye de kostet. Da var det aller best å få den delen av bananen med stilken på. Da knytte vi "melsekkeband" (sånn hvit, sterk bomullshyssing som sekkene med kraftfôr var sydd med) rundt stilken av det tomme skallet (bananbiten var da skrellet og hadde fire eller fem "vinger"). Så hoppet og spratt vi rundt i huset og rykket og svingte med hyssingen med bananskallbiten i. Da hadde vi laget oss ei flaggermus, og kunne leke med denne helt til bananskallet ble svart og ramlet fra hverandre.
Kassene med frukt stod alltid i entreen, bak døra til stua. Jeg husker jeg brukte å krype bort til kassene, stikke hode oppi eplekassen og bare snuuuuse inn lukta....
Da var det jul!
http://www.bama.no/eway/no/frukt/eplepaere/nashi/index.aspx
Da jeg var barn var frukt ganske dyrt, så det var ikke så ofte vi fikk. Men til jul ble det alltid kjøpt inn en kasse norske, røde epler, en kasse bananer og en kasse appelsiner. Og da var det disse appelsinene med sånn papir rundt - med bilde av en svart feier på (tror jeg at det var).
Det var stas å få disse! Da tok vi først papiret av appelsinen, så snurret vi papiret litt i hvert hjørne, puttet appelsinen på plass under papiret, og sendte appelsinen mellom oss. Da lekte vi at vi hadde ei skilpadde...
Og de eplene! Kjemperøde! Og passe små for ei lita barnehand. Og så luktet de så sterkt!
Bananene - vi fikk aldri en hel banan. Mamma delte de i to eller tre. Det kom an på hvor mye de kostet. Da var det aller best å få den delen av bananen med stilken på. Da knytte vi "melsekkeband" (sånn hvit, sterk bomullshyssing som sekkene med kraftfôr var sydd med) rundt stilken av det tomme skallet (bananbiten var da skrellet og hadde fire eller fem "vinger"). Så hoppet og spratt vi rundt i huset og rykket og svingte med hyssingen med bananskallbiten i. Da hadde vi laget oss ei flaggermus, og kunne leke med denne helt til bananskallet ble svart og ramlet fra hverandre.
Kassene med frukt stod alltid i entreen, bak døra til stua. Jeg husker jeg brukte å krype bort til kassene, stikke hode oppi eplekassen og bare snuuuuse inn lukta....
Da var det jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar