Når vi blir født, hjelpeløse og nakne, da legges grunnlaget for hvilket liv vi små barna skal få og hvordan vi blir som mennesker og medmennesker.
Noen av oss er heldige i valget av foreldre - vinner storloddet og kommer til foreldre som elsker oss og gjør sitt beste for at vi skal få et trygt og verdig liv. Andre av oss er ikke like heldige og får et vanskelig liv. Noen blir slått, mishandlet og ignorert, og får et tøft liv å klare med. Noen må greie livet helt alene...
Noen barn "bytter" foreldre - kommer i fosterhjem eller blir adopterte, og får kanskje en ny sjanse i livet, andre blir "kasteballer" i vårt perfekte samfunn...
Når vi blir født, hjelpeløse og nakne, er vi totalt avhengige av våre voksne livsveiledere, og de blir veldig viktige figurer i våre tanker, ord og gjerninger....
Etter hvert som vi blir større og mer selvstendige blir våre voksenmodeller mindre viktige - tror vi. Da har læreren, treneren og vennene stor innflytelse på våre handlinger og avgjørelser. Vi fester oss ikke så mye med hva våre voksne livsveiledere sier og mener, og prøver å gå andre veier - være mer selvstendige.
Når vi blir voksne og selv får barn som blir født, hjelpeløse og nakne, da blir våre voksne guider litt mer viktige igjen. Vi tenker litt oftere på ting de sa og lærte oss, og velger ut det vi synes er viktigst for våre egne små menneskebarn.
Ettersom tiden går og våre rollemodeller blir gamle og føler seg hjelpeløse og nakne, vil vi oftere og oftere tenke på disse små og grå menneskene og deres innvirkning på våre liv. Disse små og slitne menneskene har selv gått denne veien som vi - og våre etterkommere skal gjøre det samme.....
Alle trenger vi voksne som leier oss gjennom livet.
Vi kan også være den viktige voksne.....
Noen av oss er heldige i valget av foreldre - vinner storloddet og kommer til foreldre som elsker oss og gjør sitt beste for at vi skal få et trygt og verdig liv. Andre av oss er ikke like heldige og får et vanskelig liv. Noen blir slått, mishandlet og ignorert, og får et tøft liv å klare med. Noen må greie livet helt alene...
Noen barn "bytter" foreldre - kommer i fosterhjem eller blir adopterte, og får kanskje en ny sjanse i livet, andre blir "kasteballer" i vårt perfekte samfunn...
Når vi blir født, hjelpeløse og nakne, er vi totalt avhengige av våre voksne livsveiledere, og de blir veldig viktige figurer i våre tanker, ord og gjerninger....
Etter hvert som vi blir større og mer selvstendige blir våre voksenmodeller mindre viktige - tror vi. Da har læreren, treneren og vennene stor innflytelse på våre handlinger og avgjørelser. Vi fester oss ikke så mye med hva våre voksne livsveiledere sier og mener, og prøver å gå andre veier - være mer selvstendige.
Når vi blir voksne og selv får barn som blir født, hjelpeløse og nakne, da blir våre voksne guider litt mer viktige igjen. Vi tenker litt oftere på ting de sa og lærte oss, og velger ut det vi synes er viktigst for våre egne små menneskebarn.
Ettersom tiden går og våre rollemodeller blir gamle og føler seg hjelpeløse og nakne, vil vi oftere og oftere tenke på disse små og grå menneskene og deres innvirkning på våre liv. Disse små og slitne menneskene har selv gått denne veien som vi - og våre etterkommere skal gjøre det samme.....
Alle trenger vi voksne som leier oss gjennom livet.
Vi kan også være den viktige voksne.....
 |
| En liten engel - født hjelpeløs og naken. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar