Langtidsminne

Det går faktisk an å huske ting fra da vi var ganske så små. På vårparten i 1968 flyttet mamma og pappa med tre barn til innlandet. Fram til da hadde vi bodd på to rom på loftet hos min mormor og morfar. Jeg fylte 4 år den seinsommeren, så dette minnet jeg skal oppfriske er vel fra da jeg var rundt 3 år, og da var vi enda bare to barn som var kommet til verden.

Jeg husker jeg var veldig syk. Og alt var varmt. Og mørkt. Vi bodde som sagt på to soverom som det var laget dør imellom. På det første soverommet stod en divan ved veggen. På samme side som døra var - og til høyre for denne.
Der sov mamma - og pappa, når han kom hjem fra havet. Divanen hadde et mørkt pledd over seg om dagen og fungerte da som sofa. Det var også et lite respatex kjøkkenbord rett under vinduet. Det var lyst grått med mørkere sjateringer.  Rundt bordet hadde vi to røde rørstoler og to røde rørkrakker.
Døra inn til det andre soverommet var på veggen til venstre. I hjørnet, ned mot havet, på samme vegg som vinduet, mellom vinduet og døra til soverom nr to - sto et lite, rosa hjørneskap. Oppå den en liten radio - og et lite juletre, når det var jul.

Jeg husker jeg lå i senga i soverom nr 2 - til høyre for døråpninga, under vinduet - og var veldig, veldig syk.
Jeg husker jeg var varm, og jeg husker at jeg frøs. Jeg hostet mye og fikk ikke sove.
Jeg husker "ding-dang-klokka" til mormor og morfar i stua under. Den slo mange slag. Og jeg hadde på meg en langermet nattkjole av flannell.  

Jeg husker mamma kom inn til meg. Kjente meg på panna. Strøk meg over håret. 
Og jeg husker jeg fikk hostesaft på ei spiseskje, og en halv dispril bløtt opp i vann. Også denne "servert" på ei spiseskje.

Og da - akkurat da kjente jeg at mamma var glad i meg.....