Sorgen og gleden de vandrer tilhope,
Lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull
Er prektig muld,
Himlen er ene av salighet full.
Midt i denne gledens tid fikk vi et trist budskap. Min svigerfar Bjarne sovnet inn kl 06.00 på bittelille julaften.
Det er seks år siden min pappa gikk bort 1.11.2006. Den jula ble veldig spesiell. Men det hadde vel på ett vis gått opp for oss da jula kom, han hadde jo "reist fra oss" nesten to måneder tidligere.
Min samboer og hans søsken har mistet sin far, og mammaen deres har mistet sin mann bare to dager før julaften....
Det er bare trist - selv om det er livets gang..
I sånne anledninger føler man seg veldig langt borte, selv om 31 mil egentlig ikke er så veldig langt...
Heldigvis er min samboers søster og hennes datter sammen med mammaen sin. De kom nordover for å feire jula sammen. De kom for å dele gleden, nå deler de sorgen. Min svigermor er ikke alene, heldigvis - hun har si datter og to sønner hos seg.
Min samboer og en bror til bor litt langt unna til å kunne reise dit nå like før jul.
Så vi skal prøve å la jula gå mest mulig normalt. Feire sammen med mine døtre, vår tilkomne svigersønn og vårt kjære barnebarn.
Det blir litt merkelig. Har vi "lov" til å kose oss og ha det moro? Blir det ikke rart å le og skøye når vi har et dødsfall så nært?
Kan vi ha samvittighet til det?
Jeg er sikker på at Bjarne ville sagt ja!
Og han vil være sammen med oss i tankene.
Takk, Bjarne. For at jeg fikk bli kjent med deg. Du tok godt imot meg første gang jeg traff deg, og alle de gangene vi kom til dere. Vi ble møtt med varme, gode klemmer. Og da vi dro fikk vi også klem.
Takk....
Så føre vinden
deg av sted
når minnet ditt e lyst i fred.
Det finnes trøst,
det fins ei havn
for kver ein savna, kvert et navn.
Ja, hvis eg ser
ein liten fuggel,
så fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner
Med mine hender.
Lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull
Er prektig muld,
Himlen er ene av salighet full.
Midt i denne gledens tid fikk vi et trist budskap. Min svigerfar Bjarne sovnet inn kl 06.00 på bittelille julaften.
Det er seks år siden min pappa gikk bort 1.11.2006. Den jula ble veldig spesiell. Men det hadde vel på ett vis gått opp for oss da jula kom, han hadde jo "reist fra oss" nesten to måneder tidligere.
Min samboer og hans søsken har mistet sin far, og mammaen deres har mistet sin mann bare to dager før julaften....
Det er bare trist - selv om det er livets gang..
I sånne anledninger føler man seg veldig langt borte, selv om 31 mil egentlig ikke er så veldig langt...
Heldigvis er min samboers søster og hennes datter sammen med mammaen sin. De kom nordover for å feire jula sammen. De kom for å dele gleden, nå deler de sorgen. Min svigermor er ikke alene, heldigvis - hun har si datter og to sønner hos seg.
Min samboer og en bror til bor litt langt unna til å kunne reise dit nå like før jul.
Så vi skal prøve å la jula gå mest mulig normalt. Feire sammen med mine døtre, vår tilkomne svigersønn og vårt kjære barnebarn.
Det blir litt merkelig. Har vi "lov" til å kose oss og ha det moro? Blir det ikke rart å le og skøye når vi har et dødsfall så nært?
Kan vi ha samvittighet til det?
Jeg er sikker på at Bjarne ville sagt ja!
Og han vil være sammen med oss i tankene.
Takk, Bjarne. For at jeg fikk bli kjent med deg. Du tok godt imot meg første gang jeg traff deg, og alle de gangene vi kom til dere. Vi ble møtt med varme, gode klemmer. Og da vi dro fikk vi også klem.
Takk....
Så føre vinden
deg av sted
når minnet ditt e lyst i fred.
Det finnes trøst,
det fins ei havn
for kver ein savna, kvert et navn.
Ja, hvis eg ser
ein liten fuggel,
så fyke lavt på gylne vinger,
då plukk eg an ner
Med mine hender.
 |
| Svigerfar Bjarne |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar