Dessverre er så alt for mange av disse programmene såkalte repriseprogrammer, og for ei godt voksen dame med alt for god langtidshukommelse kan dette fort bli kjedelig.
Muligens har de høye herrer (og kvinner) har hatt målinger?
Målinger som viser seertall og lyttertall?
Så har de valgt ut programmer med høyt antall seere eller lyttere?
Deretter har de satt opp ei liste - rangert etter antall seere/lyttere?
Og så blir disse programmene sendt en gang til?
Lurer på om det er slik....
Sånn var det ikke før.
Selvfølgelig var det ikke slik før! Det var jo ikke så mange tidligere programmer å sende, og både TV og radio hadde faktisk pauser!
Ja, det var tider på døgnet der radioen ikke sendte noe i det hele tatt! Og mens vi ventet på neste program kunne vi høre på et pausesignal!
TV hadde til og med dager der det ikke ble sendt noe! I allefall var det slik når det gjaldt Barne-TV.
Det husker jeg godt.
NRK startet sine TV-sendinger rettet mot barn høsten 1960, og ansvarlig var Lauritz Johnson. I starten het programmet I kosekroken, og ble kun sendt en gang i uken kl. 18.00, et tidspunkt som forble uendret, helt til NRK Super overtok barneprogrammene (en periode var sommeren et unntak, da Barne-TV ble sendt en halv time senere).
Radioen var lenge den viktigste mediekanalen, nest etter avisene. Og med bare en kanal (bortsett fra alle de kanalene rundt i verden som vi kunne lete oss fram til mens vi ni-stirret på det grønne radio-øyet for å se om vi traff kanalen) så ble radioen også brukt for å formidle viktige beskjeder.
Selv om jeg ikke er riktig helt gammel enda, så husker jeg godt innslagene i radio der de meldte personer savnet. De gikk ut med fullt navn og adresse, hvor gammel personen var, hva den hadde på seg av klær og hvor den sist ble sett.
Så ble publikum oppfordret til å ta kontakt med nærmeste politi.
Det ble også sendt telegrammer gjennom radioen.
Det kunne for eksempel høres slik ut:
"Dette er en melding til Ola Normann, på ferie i Sverige i ei lys blå folkevogn med registreringsnummer X-1493. Kom hjem, din mor er død."
Tenk, å få ei slik melding over radio!
I dag har vi heldigvis (?) mobiltelefon!
I dag kan vi gå oss helt bort i alle kanalene både på radioen og på TV. Og det sendes noe hele tiden. Det er aldri stille.
Den verste kanalen jeg vet om er Nyhetskanalen på fjernsynet.
Den sender de samme nyhetene om igjen og om igjen.
Hele dagen!
Non-stopp!
(Det er engelsk og betyr uten stopp!)
Jeg får si som pappa sa, en gang for lenge, lenge siden, da de sendte et - etter hans mening - dårlig program på den eneste TV-kanalen som fantes:
"Og sånn elendighet skal man være nødt å sitte og se på!"
Jeg tror vi mennesker burde bli flinkere til å bruke stillheten litt.
Slå av lyder og bilder som fyller oss døgnet rundt og som vi til slutt ikke hører fordi vi er så vante til at det alltid er der.
Hjernen vår trenger faktisk å koble ut av og til.
Og vi har ikke vondt av å nullstilles en gang i blant.
(Sa ho som i skrivende stund sitter og hører Smokie på radioen.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar