FARGEVALG

Midt i denne svarte morgenen tenker jeg på farger, av alle ting.
Inne skriker rødfargen mot meg;
røde gardiner, røde pynteputer, røde julestjerner og amaryllis, røde stearinlys, røde julefigurer og røde nisser....
Ute er alt svart, enda. Ser bare noen gule lys på andre sida av fjorden.
Men om noen timer kommer det blå lyset og minner oss om at sola faktisk er på vei tilbake ganske snart.

Jeg tar meg en slurk svart kaffe av min hvite kaffekopp. 
Av og til får jeg sånn inderlig lyst til å bytte ut det hvite serviset med noe fargerikt. Tenk å ha mange forskjellige farger - sterke farger - på både tallerkener og kopper! Farger som spriter opp bordet med glede og munterhet!
Det hadde vært noe, tenker jeg - og så er jeg ferdig med den tanken. Det blir sikkert ikke noe av, for selv om det virker fristende så innebærer det ganske store forandringer. 
Inni hodet mitt, altså.... 

Jeg tror vi har blitt veldig opphengt i farger og fargevalg. Det er jo så ufattelig mange flotte interiørblogger og sider med gode tips om fargevalg og møbleringer at man kan gå seg totalt vill!
Og alt er så stilrent og samstemt!
Alt passer sammen.
Hvis man for eksempel skal henge opp flere lamper så må man tenke på at hvis de har samme form så kan de ha forskjellige farger, og hvis de har forskjellig form så må de ha samme farge osv, osv, osv.

Jeg husker en vinter, da jeg var barn.
Vi hadde ikke så mange penger å rutte med, og stilen hjemme var vel sånn "vi-tar-det-vi-trenger-og-har-råd-til". Og det bar hjemmet vårt virkelig preg av.
Denne vinteren hadde mamma og pappa fått ganske godt oppgjør for melkeleveringa, og flere av jordbruksredskapene var nedbetalt. Pappa hadde vært i byen, noe som var en sjeldenhet og tok hele dagen - hvis han ikke overnattet hos en av søskenene sine.
Han kom hjem på kvelden, husker jeg.
Det var like før jul, enorme snømengder og svinkaldt.
Og pappa hadde med seg julegaver fra tantene og onklene våre. Bare det i seg selv var jo kjempespennende! 
Tro hva vi fikk i år?

Og så hadde han kjøpt to saueskinn!
Fargede saueskinn!
Et knall grønt og et skikkelig oransje!
De var så fine!

De var så fine at de ikke kunne brukes, men ble hengt opp på veggen i stua! Og vi beundret de nydelige saueskinnene, og jeg husker jeg brukte å gå og stryke på og lukte på de der de hang....
Det er vel ingen som nå i dag kan tenke tanken på å henge oransje og grønne saueskinn på en vegg i stua?
Er det vel?
Men fargerikt var det, akkurat som familien min var. Og det preget nok min oppvekst....

I dag skal alt passe sammen. Møbler, serviser, farger på vegger, gardiner, puter og duker....
Jeg har det sånn jeg også.

Jeg ser meg rundt - rødt, rødt, rødt, rødt....
Jula er over nå, og det røde begynner å bli litt tungt å se på. Men det skal få være oppe ei stund til. Det er jo en varm farge. Skaper lunhet i huset. Og det føles jo godt!

Likevel tenker jeg på fargene på kjøkkenet vårt. 
Blågrønn!
Det passer ikke inn i det hele tatt!
Det skriker mot meg: 
Ta meg bort!

Lurer på om jeg kommer til å gjøre noe med det i år, eller om det skal få være sånn ei stund til....
Hmmmm....