Og hvem er jeg?
Vi tror nok at vi kjenner oss selv ganske godt. Til tider er vi nok helt sikker på at vi kjenner oss selv helt og holdent. Og vi gjør kanskje det. Men hvordan kjenner de andre oss?
Vi vet jo at vi eksponerer oss selv, våre meninger, følelser og egenskaper i forskjellig grad ut fra hvor godt vi kjenner hverandre.
Det er jo ikke alt om meg selv som jeg vil at mine kolleger for eksempel skal vite om meg. Likevel vil de ha sin egen oppfatning om hvordan jeg er og hvem jeg er utfra hva jeg sier, gjør og oppfører meg.
Ikke sant?
Nå har ikke jeg noen kolleger lenger. Dessverre. Men jeg har venner, bekjente og familie. Og dette gjelder jo dem også - i høy grad.
Hvem tror du at du er?
Et veldig bra program på TV der kjentfolk begynner å granske i sine aner for å finne ut hvem de var, hvor de kom fra og hvordan det gikk dem i livet.
Veldig spennende, og veldig rørende.
Mange sjebner....
Jeg er heldig som har fått vite så mye om mine forfedre både på mor-sida mi og på far-sida mi. Jeg fikk heldigvis bli veldig godt kjent med min mormor og morfar. Vi bodde jo på loftet hos dem til jeg var nesten 4 år, og de var mine gudforeldre.
Men min farfar fikk jeg aldri møtt, og min farmor gikk bort da jeg var 2 år. Likevel har jeg et svakt minne om at jeg satt på fanget hennes på veranda til tante Olaug. Min pappa fortalte veldig mye om min farmor og farfar, og han ga oss barn mange historier fra da han var liten.
Og mye av historia vår finnes både i folketellinger, matrikler og kirkebøker. Det er bare å gå i gang og leite.
Så på en måte føler jeg at jeg kjente dem litt.
På selveste lillejulaften fikk jeg en nydelig gave av mitt søskenbarn.
Et gammelt saltkar fra Seljevold, gården til farmor og farfar.
Et stykke historie.
Et lite stykke av mi historie.
Et bittelite stykke av mine forfedres historie.
Jeg er veldig, veldig takknemlig....
Her er noen eksempler fra folketellinger og matrikler, og allerede i 1865 finner vi min tipp-oldefar, Morten Hansen.
Min farfar var Bernhard Eilertsen, han finner vi i folketellinga fra 1900.
Folketellinga 1865
Mjelle, 158bHester: 1, Stort kveg: 6, Får: 10, Svin: 1, Bygg: 1/2, Poteter: 6
Morten Hansen, hf, Gaardbruger selveier, g, 45, m, Tromsøsundets Prgjld.
Johanna Hansdatter, Hans kone, g, 45, k
Eilert M. Mortensen, Deres søn, Hjælper faderen, ug, 22, m
Nils E. Mortensen, Deres søn, ug, 21, m
Alette M. Mortensdatter, Deres datter, ug, 9, k
Ane M. Johannesdatter, Deres fosterdatter, ug, 8, k
Petrikke Mikalsdatter, Deres tjenestepige, ug, 30, k, Lenvigs Prgj.
Matrikkelen 1886
Gårdsnr. 55 Bruksnr. 5: Mjelde søndre/Mjelde søndre - Eilert MortensenFolketellinga 1900
| Gardsnr | Bruksnr | Gardsnavn | |||
| under 55 | 5 | Mjelde søndre |
| Fornavn | Etternavn | Kjønn | Familiestilling | Sivilstand | Yrke | Fødselsår | ||||||
| Eilert | Mortensen | m | hf | g | Fisker og husmand u j | 1844 | ||||||
| Seselie | Matisdatter | k | hm | g | Husstel | 1843 | ||||||
| Emil | Eilertsen | m | s | ug | Fiskeri | 1878 | ||||||
| Bernhard | Eilertsen | m | s | ug | Fiskeri | 1883 | ||||||
| Nanna | Eilertsdatter | k | d | ug | Datter | 1887 |
2 kommentarer:
Husker dette saltkaret godt. En liten historie er knyttet til det som jeg gjerne vil dele med deg.
Da jeg var ca 14-15 år sendte mamma meg bort til naboen for å låne salt. Jeg så gjorde og satte saltkaret på kjøttenbenken med ordene:
"Her er saltet!"
"Hva slags salt", spurte moder'n.
"Saltet du ba meg låne hos Astrid".
"Jeg har ikke bedt deg om å låne salt".
Jeg ble da helt fortvilet og på gråten.
Saken er den at moder'n var langt inne i søvnen da jeg vekket henne etter middagshvilen, og jeg burde ha visst at hun snakket i søvne, for det var det hun gjorde denne gangen også. :D
Ei kjempekoselig historie! Hvis det er greit for deg, så vil jeg gjerne skrive den ned og legge den oppi saltkaret.....
Legg inn en kommentar