lørdag 14. november 2015

Verden slår sprekker.....

Morgenen er stille og mørk. 
Huset er rolig og varmt.
Jeg nyter min morgenkaffe, sakte.
Fiskene svømmer rolige i sitt reine akvarium.
Orkidèene blomstrer uten å anstrenge seg.
Alt er trygt og godt.
Harmoni...

Jeg slår på radioen.
Nå har det skjedd igjen.
Nytt terrorangep.
Mange uskyldige offer.

Hva er det som skjer med verden vår?
Hva er det som kan få mennesker til å gå til angrep på uskyldige?
Hvem er de, som gjerne ofrer sitt eget liv for å ødelegge mange andres liv?
Hvilke ideologier er det som styrer verden vår?

Min lille verden blir plutselig så mye mindre. 
Men desto mer viktig.
I hvertfall for meg.

Kanskje er jeg superegoistisk som gjerne vil opprettholde min lille verden som den er? Burde jeg ikke reise meg opp og kjempe for at flere enn meg skal få kjenne på trygghet, ro og kjærlighet?
Jeg har en venn som gjør akkurat det.
I går skrev han et rørende innlegg på Facebook, og jeg tar meg den frihet å gjengi litt av hans status:
"Nå er jeg i en sånn pososjon at jeg ikke trenger julegaver (i år heller) Jeg har alt jeg behøver (Bortsett fra Carmen Electra) så da er min julegave liste veldig enkel i år:
Jeg har en søster som er i stadig slosskamp med folkesykdommen kreft. Akkurat nå er hun på cellegift behandling etter flere operasjoner. Da hun og hennes barn nylig måtte flytte midt i alt dette så går det seff grusomt hardt på økonomi. Når man da i tillegg til kreft behandlingen også skal være mamma og ikke minst få til å flytte....ja da er det rett å slett tøffe tider.
Så til saken. Finnes det noen der ute som hadde planlagt å gi meg julegave så ønsker jeg meg en samtale på inboks istedet der verdien av ev gave heller blir satt på konto til min søster med familie som trenger disse pengene 100 ganger mer enn meg."
Jeg kan nok ikke gjøre så mye for å komme terroren til livs. Jeg vet ikke heller hva jeg skal kunne gjøre for de som har blitt rammet av denne grusomme hendelsen. Jeg er verken i fysisk, psykisk eller økonomisk stand til å gjøre noe for alle de flyktningene som går rundt i verden - redde, sultne og kalde. 
Men jeg kan gjøre noe for min venn, hans søster og hennes barn. Og min julegave til han blir noen kroner på hennes konto. 
En sånn liten handling vil kunne glede mange:
Meg selv som gir, min venn som både direkte og indirekte hjelper sin søster økonomisk, og min venns søster og hennes barn.

Terroren som har rammet mange uskyldige mennesker i natt er grusom. Men kreftsykdommen er også en terrorist som rammer mange uskyldige mennesker.

Dersom det er noen i den store verden -
eller som meg - 
som sitter i sin lille, trygge verden - - - -
Dersom det er noen som kunne tenke seg å gjøre noe for den lille familien, så kan de ta kontakt med meg i ei melding, så skal jeg være formidler slik at eventuelle penger kommer til rette person.
Det er ikke så lett for oss enkeltmennesker å hjelpe mange, men et lite bidrag til en eller noen få kan være avgjørende for mange.

Morgenen er fremdeles stille og mørk. 
Huset oser av ro og varme.
Jeg nyter enda en kopp kaffe, nå med ekte fløte.
Fiskene svømmer videre i sitt reine akvarium.
Orkidèene titter på meg med sine øyne.
Alt er trygt og godt.
 

 


Ingen kommentarer: