onsdag 11. november 2015

Facebook - en offentlig gapestokk?

Jeg har ei lang tid nå forundret og irriterte meg over hvordan Facebook og andre sosiale medier har blitt en arena der "hvemsomhelst" kan uttrykke "hvasomhelst".
Det er ikke måte på hva enkelte mennesker kan få seg til å si, og meninger eller påstander er mange ganger så egoistiske og ugjennomtenkte at jeg blir rett skremt.

Jeg har som prinsipp at jeg ikke skriver ut min frustrasjon ang andre menneskers livssituasjon, men nå kjenner jeg at det "koker" inni meg. Det kan hende at jeg enkelte ganger trykker på "Liker" under noen innlegg - det er vel det nærmeste jeg kommer. 
Det er jo en mulighet for at noen kan bli støtt når jeg gjør det.
Kanskje....
I så fall så ber jeg om forlatelse for det.

Det som det nå er veldig "populært" å mene noe om, er alle disse flyktningene (les: lykkejegerne) som kommer hit til landet.
Fremmedhat i mange varianter preger mange av innleggene, og noen er direkte rasistiske. Flere av mine "venner" har i det siste publisert at de sletter sine "venner" som gjentatte ganger publiserer slike innlegg.
Joda - det er vel greit det, for da slipper vi å konfronteres med disse. Og da blir jo hverdagene våre lysere og lettere. Ikke sant?
Men meningen til disse menneskene er jo der likevel!
Vi ser de bare ikke på trykk.....

Jeg lurer på om disse, som lirker av seg bastante meninger uten sjenanse har tenkt seg godt nok om. Er de klar over at alt som skrives og publiseres vil stå der for alltid?
Selv om de senere sletter sine innlegg eller sin profil på sosiale medier så vil det de har lagt ut være der til evig tid?
Alt finnes der "oppe i eteren" og kan hentes frem.

Gjennom et langt liv vil nok mange forandre sitt politiske syn eller sine meninger. Hva da med eventuelle senere jobbsøknader? Det er jo ganske lett å "lese" hvilke grunnholdninger man har ut fra innlegg og kommentarer man har publisert. Kanhende at de tidligere kommentarer og meninger ikke helt passer inn i den nye jobben som du har søkt på?

Og hva med etterkommerne? 
Barna våre?
Hva vil de finne dersom de "Googler" sine foreldre?

Kanskje er jeg helt "på jordet" med mine tanker og meninger?
Kanskje er det jeg som tar feil?
Kanskje er jeg feig, som ikke "tør" uttrykke mine innerste meninger?
Kanskje noen tror at jeg ikke har meninger i det hele tatt?

Men der tar de feil!
Jeg har veldig sterke meninger om veldig mange ting.
Men jeg ser ikke poenget med å rope de ut til hele verden.....

Har Facebook blitt vår offentlige gapestokk der vi kan henge ut andre mennesker og deres livssituasjon slik at "alle og enhver" kan komme fram fra sine varme og trygge hjem og spytte på dem?
Offentlig og fullt ut "lovlig"?

Jeg undres.....






 



 

2 kommentarer:

Liz sa...

Godt skrevet, Oddny. Jeg er enig med deg i det å bruke litt tid på å tenke seg om før en deler eller liker ting som legges ut på facebook for tida. Slik det er nå, får en mest lyst til å melde seg ut av hele facebook, men så er det jo alt dette andre interessante og saklige, det være seg både negativt og positivt, som blir delt her da :-D Og ikke minst disse hverdagslige, oppmuntrende innleggene. Tror vi har godt av litt sånt, jeg. Facebook er som vi veit, på godt og vondt, men nå om dagene er det ikke særlig hyggelig med tanke på det du skriver om her. Mye usannheter som spres og av det skapes mye frykt, dessverre. Ha en fin dag,uansett :-)

Oddny Eilertsen sa...

Ja, æ trur vi bare må være selektive i forhold te ka vi velger å forholde oss til. Æ kommer nok til å fortsette å være på Fb, og det e på grunn av alle de POSITIVE tingan man finn her. Og ikkje minst at det e så mye enklere å holde en slags kontakt med familie og venna.
Ønske dæ en deilig onsdag!