Vi sitter i "brom-bilen" vår som står godt parkert ved siden av uthuset, eller "skjåen" som vi kalte den. Skjåen var et ganske stort uthus med plass til ved, et lite verksted, klesnorer, oppbevaring av forskjellige ting, lekestue og huske, eller "desse" som vi sa. Den var ganske falleferdig og hadde vel aldri sett snurten av en malekost.
Bak skjåen sto brombilen. Den var gammel, blå og ganske full av rust, og den luktet litt skummelt merkelig.
I seinere tid har jeg funnet ut at det muligens var en gammel Skoda 1201 Estate (1956) stasjonsvogn.
I allefall så synes jeg å minnes et akkurat likedan dashbord og det hvite rattet med rattgir.
Jeg husker godt at jeg hadde veldig blandede følelser for denne brombilen. Jeg gikk aldri alene inn i den, var alltid sammen med noen. Jeg syntes at jeg kunne lukte både blod og død der inne, og jeg "så" for meg ei forferdelig bilulykke med døde kropper som lå inni bilen.
Alt det der var sikkert bare livlig fantasi, men det var skremmende likevel.
Så jeg lekte aldri i brombilen alene.
Men vi hadde mange kjøreturer i brombilen.
Og vi lekte "mor-og-far-og-onge" og utforsket nye steder og hadde det veldig artig.
Og vi lærte mye.
Blant annet lærte vi å telle.
Men det var en vanskelig ting, den der tellinga. For den var jo slett ikke logisk!
Fra 1 til 10 gikk jo som en lek, for gjennom flere år hadde denne tellinga blitt ramset opp som ei slags regle.
Jeg har med mine barn og barnebarn brukt telling i tide og utide, som når vi vasker fingrene eller knapper knappene.
Da blir tellinga artig.
Men vi har jo bare 10 fingre.
Og det er sjelden mer enn 10 knapper på et barneplagg.
Så opp til tallet 10, og senere opp til 12 på grunn av klokka, så ble tellinga godt automatisert.
Det gikk som sagt greit å telle opp til 10. Etter hvert ble det litt vanskeligere. Elleve og tolv var egentlig greit å huske på. Klokka har jo både ellevetall og tolvtall, så de hadde vi jo blitt introdusert for over lang tid.
Men så kom utfordringene.
Alle disse tallene som slutter på -ten.
Huskeregla var jo at man kunne fortsette å telle fra 1 til 10 en gang til, men å putte på endinga -ten i tillegg. Da skulle det liksom få mening.
Alt det der gikk jo greit!
3-ten
4-ten
5-ten
6-ten
7-ten
8-ten
9-ten
10-ten
Der kom problemet: ..atten, nitten, titten, tjue...
Det var så mye som ikke stemte, og det måtte ei ganske stor ommøblering i den logiske tankegangen for å forstå at etter 19 måtte man begynne å tenke forfra igjen, på en måte.
Telling er egentlig en morsom sak. Da jeg gikk på lærerskolen ble jeg for første gang introdusert for flere andre tallsystemer. Vi bruker jo 10-tallsystemet, og er ganske så innkjørt i å tenke i de baner. Når man da skal begynne å regne med 5-tallsystemet for eksempel, da blir det fort krøll oppi topplokket.
Barn og telling er spennende. Å telle som å si fram ei regle kan de lære helt fra de er ganske så små. Likevel har de ikke helt skjønt sammenhengen mellom tall og mengder. Først når de greier å telle og samtidig peke på ting i samme rytme som tellinga foregår har de forstått selve operasjonen å telle.
Det å se denne utviklinga er utrolig interessant.
Jeg pleide å lage en "telle-larve" til mine døtre når det var noe spennende som de venta på skulle skje. Det var jo ikke så lett å skjønne at det var ei uke igjen, eller 7 dager igjen til vi for eksempel skulle dra på kino. Da laget jeg 8 sirkler i forskjellige farger og tegnet øyne, nese og munn på den første sirkelen. Så festet jeg de resterende 7 sirklene til denne første, og så ble tellelarven hengt opp på veggen. For hver dag som gikk tok vi ned den bakerste sirkelen, og på den måten ble det visualisert hvor mange dager det var igjen til kinobesøket.
På tirsdag begynner vi å telle nedover igjen.
Nedover til julaften.
Da har mange små og noen store sin adventkalender, og åpner ei luke eller en pakke hver dag fram til den store dagen.
Jeg skal også ha adventkalender, men i år har jeg tenkt å gjøre noe helt annet, og jeg kjenner at jeg allerede har begynt å glede meg.
Jeg skal skrive et brev, med penn og på papir, og sende til en venn eller slektning som jeg ikke har hatt for mye kontakt med i år.
Kanskje en idè for flere?
NB!
Bildene under er hentet fra internett.
http://onlytruecars.com/skoda-1201.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar