Hva er en god nabo?
Er det han som holder seg for seg selv og passer sine egne saker, eller en det han som gjerne stopper opp og prater når han ser deg, og som inviterer deg (eller seg selv) på kaffe eller grilling?
Jeg ser på Nordlys på nett at det i 2012 var 522 nabokonflikter og 430 familietvister på landsbasis. Og det er visst ikke så stor forskjell på nordlenninger og søringer heller....
Mange av kranglene havner hos konfliktrådet, og noen ender faktisk med vold, skadeverk, mobbing, trusler og tyveri.
Og det som utløser flest krangler er faktisk SNØ!
Hva er egentlig i veien med folk?
Kan dette kanskje være et resultat av hvordan vi lever? Inni våre egne, små bobler - med fire vegger rundt oss, som viser både oss og alle andre at "Dette er mitt"?
Da vi var små og sprang opp i skogen for å plukke bær med hver vår lille kopp, var det en utrolig glede da vi fant et sted med mye bær. Vi ble så glade, og ville dele med de andre som var sammen med oss.
"Å! Kom å se, så mye bær! Kom og hjelp meg å plukke!"
Og alle sammen kom for å plukke bæra - sammen.
Da vi ble litt eldre, og hadde lært og erfart - da fikk "pipa en annen lyd".
Når vi da kom på et sted med mye bær, hadde vi blitt litt mer egoistiske og ville ha det for oss selv.
"Å! Så mye bær! Alt som er her er mitt!"
Enda litt eldre og med større ego - da sa vi ingenting. Bare satte oss stille ned og plukket så fort vi klarte.
Og vi var så fornøyde og glade fordi vi hadde nok å ta av. Vi ofret nok de andre en liten tanke - en bitteliten tanke - men ikke så lenge...
Men stakkars den som våget seg inn på "våre enemerker"!!!
Og det ble fort krangel om hvor grensene gikk!
Er det det samme som skjer med oss når vi blir naboer?
At egoismen og eiesyken blir det som styrer oss?
Fellsskap?
Samhold?
Hvor har det blitt av?
Skjønner ikke vi mennesker at det er mye lettere å få ting til og løse problemer når vi gjør dette sammen!
Heldigvis har vi her nord ikke snøen å krangle om - enda......
Men bare vent til høsten - når multebæra begynner å bli moden!
Er det han som holder seg for seg selv og passer sine egne saker, eller en det han som gjerne stopper opp og prater når han ser deg, og som inviterer deg (eller seg selv) på kaffe eller grilling?
Jeg ser på Nordlys på nett at det i 2012 var 522 nabokonflikter og 430 familietvister på landsbasis. Og det er visst ikke så stor forskjell på nordlenninger og søringer heller....
Mange av kranglene havner hos konfliktrådet, og noen ender faktisk med vold, skadeverk, mobbing, trusler og tyveri.
Og det som utløser flest krangler er faktisk SNØ!
Hva er egentlig i veien med folk?
Kan dette kanskje være et resultat av hvordan vi lever? Inni våre egne, små bobler - med fire vegger rundt oss, som viser både oss og alle andre at "Dette er mitt"?
Da vi var små og sprang opp i skogen for å plukke bær med hver vår lille kopp, var det en utrolig glede da vi fant et sted med mye bær. Vi ble så glade, og ville dele med de andre som var sammen med oss.
"Å! Kom å se, så mye bær! Kom og hjelp meg å plukke!"
Og alle sammen kom for å plukke bæra - sammen.
Da vi ble litt eldre, og hadde lært og erfart - da fikk "pipa en annen lyd".
Når vi da kom på et sted med mye bær, hadde vi blitt litt mer egoistiske og ville ha det for oss selv.
"Å! Så mye bær! Alt som er her er mitt!"
Enda litt eldre og med større ego - da sa vi ingenting. Bare satte oss stille ned og plukket så fort vi klarte.
Og vi var så fornøyde og glade fordi vi hadde nok å ta av. Vi ofret nok de andre en liten tanke - en bitteliten tanke - men ikke så lenge...
Men stakkars den som våget seg inn på "våre enemerker"!!!
Og det ble fort krangel om hvor grensene gikk!
Er det det samme som skjer med oss når vi blir naboer?
At egoismen og eiesyken blir det som styrer oss?
Fellsskap?
Samhold?
Hvor har det blitt av?
Skjønner ikke vi mennesker at det er mye lettere å få ting til og løse problemer når vi gjør dette sammen!
Heldigvis har vi her nord ikke snøen å krangle om - enda......
Men bare vent til høsten - når multebæra begynner å bli moden!
2 kommentarer:
Det finnes jo kranglevorne folk. Folk som aldri gjer sæ, uansett kor lite det e å krangle om. Kanskje krangle dem for å ha nån å snakke med...
Heh heh heh... ja, kanskje det?
Og kanskje dæm ikkje har LÆRT at det går an å komme i prat med andre på litt bedre måta....
Legg inn en kommentar