mandag 28. januar 2013

Fortsettelse følger....

Etter så mye badekarprat som det ble i går, har tankene mine gått tilbake til min barndom - igjen....

Vi fikk ikke varmt vann før jeg fylte 13 år, så frem til da måtte vi koke vann på ovnen. Etterhvert fikk vi komfyr og kokte da vannet på den.

Når vi barna skulle bade ble det selvfølgelig mye vann som skulle kokes, og det tok jo også lang tid.
Det ble derfor ikke så ofte bading på oss.
Og når det endelig ble badedag - ja, da var det virkelig badedag!

Da var det frem med sinkbaljen....
Midt på kjøkkengulvet....
Bort med alle mattene...og full fyr i ovnen.

Jeg kan kjenne lukta av kull som blander seg med Sunlightsepe....

Noen ganger fyrte vi med koks - men det var helst i den store, svarte ovnen som sto på loftet.
Den var så skummel, den ovnen - og lagde sånne nifse lyder når det var natt og mørkt - og frostrøyken sto ut av munnen når vi pustet.....

Men for et liv, disse badedagene!
Først skulle det yngste barnet bade. Da trengtes ikke så mye vann, ikke sant? Og det trengte ikke være så varmt heller.
Etterpå kom den som var nest yngst. Da ble det etterfylt litt mer varmvann i stampen, og det ble vasket og gnidd med vaskeklut.
Sånn fikk vi badet alle sammen. Jo lenger opp i søskenflokken vi var, jo lenger ned på "badelista" kom vi.
Noen ganger ble litt av badevannet byttet ut - før det ble helt på mer varmt vann.  Men vi badet jo oppi det som de før oss hadde koset seg i....

Siste gang jeg badet i sinkstampen på kjøkkengulvet var jeg 10 år.
Da kjente jeg at det var flaut.....
Og så fikk vi besøk....
Mamma har beklaget dette for meg flere ganger.
Og det takker jeg henne for.  

Etter oss barna, var det de voksne sin tur.
Pappa først, og mamma helt til sist.
Men det var etter at vi ungene hadde lagt oss.

Etter badet fikk vi på oss reine nattklær og mamma klippet alt vi hadde av negler og så renset hun ørene våre. Det syntes jeg var litt skremmende. Jeg var så redd for at hun skulle komme helt inni hodet på meg...
Så måtte vi gre opp flokene i håret - for balsam var ikke funnet opp (tror jeg), så det ble fullt av knuter under hårvasken.
Og jeg hadde langt hår, så det ble flettet i to stramme fletter før jeg la meg.  (Jeg kan huske hvor hardt de strammet, og hvor øm jeg var i hodebunnen når de ble tatt av.)

Så var det kakao og hjemmebakte brødskiver med smør og brunost - mens vi hørte på radioen 
(som bare hadde 1 - en - kanal) 
programmet "God-natt for de små".

Ahhhhh

Det var ei deilig og sorgløs tid for oss barn....

 

Ingen kommentarer: