Brødskive med brunost

Mine minner om brødskive med brunost er vel litt "blandet" - kan man si....
Når mamma hadde bakt brød (noe hun i perioder gjorde flere ganger i uka pga en matglad storfamilie) DA var det godt med lunkne, store brødskiver med litt hard og sprø skorpe - masse smør (helst heimlaga smør) og brunost.
Mamma brukte å koke ost sjøl. Både brun geitost og hvit geitost.
Mmmmm....
Jeg får vann i munnen bare jeg tenker på det!!!!

Hun lagde forresten utrolig mye godt, den mora vår!  Leverpostei, gomme, kjøttrull, sylterull, kokt tunge, røykt rogn, blodmat i alle varianter, syltetøy av både bær, frukt og rabarbra, saft laget hun også! 
Og så alle typer middag, da....

Og her står man, og serverer maiskolber av boks til middag! 
At det går an å synke så dypt.....

Tilbake til brunosten.
Jeg vaks opp på bondegård med både geiter og kyr. Mest geiter. I begynnelsen hadde vi høner, og et år hadde vi to grisunger som vi slaktet til jul...
Men mine beste minner er om geitene.

I den tida - på 70-tallet - ble dyrehold subsidiert av staten. Det betydde at de som leverte melk eller kjøtt, kunne kjøpe dette tilbake litt billigere enn andre.
Ei stund var det både "kjøttberg", "osteberg", "smørberg" og "overskuddsmelk".  DA hadde Norge bønder - og var selvforsynt med melkeprodukter. I dag må vi importere!!!!  
Det er sykt!
 
Nok om det.
For å få ned noen av disse "bergene" ble bøndene tvunget til å kjøpe disse varene, alt etter hvor stort hushold og hvor stor melkekvote de hadde.
Noen ganger måtte vi kjøpe Jarlsberg ost. Den syntes jeg IKKE var god. Det eneste gode med Jarlsbergen var hullene...
Og så måtte vi kjøpe brunost, meierismør og Taffelost.
Den brunosten som vi brukte mest het G35, ei blanding av geitmelk og kumelk. Den var ikke så stram på smak som geitosten.  

For oss ble denne osten og hjemmelaget syltetøy (rabarbrasyltetøy med kanelbark) det billigste pålegget.
Ergo:
Det var i hovedsak disse påleggene vi fikk på skiva vår til vanlig. Syltetøy kunne vi ikke ha på skolematen, så da ble det ost. 
Brunost eller goudaost.
DA var ikke brunosten så god....  
Inni en svett matboks....  
Klemt fast på skiva over - og under, 
eller klemt fast på lokket....

En sjelden gang - en veldig, veldig sjelden gang - 
kjøpte mamma og pappa sånne lange spekepølser. 
Sånne som vi måtte skjære selv.
Da kunne det hende at vi fikk TO sånne små spekepølseskiver på ei av brødskivene.  
Da var det om å gjøre å spare! 
Vi flytta spekepølseskivene rundt på skiva sånn at de kunne lage litt smak, så flyttet vi de over til neste brødskive. 
Til slutt spiste vi bare pølseskivene - 
sakte og med bittesmå biter - 
rundt og rundt og rundt - 
til de var spist opp....

Brødskive med brunost ble av oss sett på som det "simpleste" pålegget ei stund. 
Hvis vi fikk servert middag som vi ikke syntes var så veldig godt, og hvis vi klagde på det, fikk vi svaret:
"Ja, jeg kan smøre deg ei skive med brunost!"

- Ehh, neitakk...

I dag er brunosten et ganske dyrt pålegg. 
Og det finnes så mange slags varianter at ei halvgammel kjærring kan gå seg fullstendig vill.

Nei, ei brødskive med brunost er ikke lenger bare ei brødskive med brunost....