I dag har vi hatt middag. Røkt torsk med mandelpoteter, gulrøtter, hvit saus og fett.
Å - for en nyhet! tenker du kanskje?
Vi har jo som regel middag hver dag, men i går hadde vi bare vafler, og dagen før hadde vi omelett....
Så det var virkelig deilig med "skikkelig" kost!
De dagene vi ikke har hatt ordentlig middag er det som om noe fundamentalt er borte. Utpå ettermiddagen kommer uroen sigende. Når kvelden kommer er suget etter "noe" til å ta og føle på.
(Det er jo ikke helt sånn - kan jo ikke ta eller føle på et sug!!!)
Så i går kveld endte det med at jeg måtte varme meg noen rester som jeg hadde i fryseren.
(Det var egentlig ikke særlig godt, men jeg spiste jo selvfølgelig for mye likevel.)
Da jeg var ung (jeg er litt ung enda) da lo jeg av mamma når hun sa at hun måtte ha middag hver dag. Jeg skjønte ikke hva hun snakket om når hun sa at dagen ikke var komplett uten middag.
Nå skjønner jeg....
Da jeg var barn og bodde hjemme var det aldri en dag uten middag. Uansett hvor dårlig tid eller dårlig råd mamma og pappa hadde - så var det ALLTID middag på bordet.
Og alltid var det poteter!
Grøt fikk vi kun som kveldsmat - det var ikke middag, mente pappa.
Jeg var av og til avindsyk på naboungene som fikk grøt på lørdager. (Da likte jeg faktisk grøt.)
Noen ganger - om høsten - i slaktetida - da fikk vi blodpølse, blodpudding eller blodpannekaker.....
Mmmmm! Blodpølse med talg og rosiner! Og sirup eller sukker....
Jeg kan ikke huske at vi fikk pannekaker. Vanlige pannekaker. Vi fikk det jo helt sikkert - men jeg husker det bare ikke.
Det er jo ikke rart at det sjeldent ble stekt pannekaker, vi var jo en haug med unger - 5 stykker! Og alle var vi glade i mat, mye mat. Mamma og pappa også. Tenk, så mange timer mamma måtte stå for å steke pannekaker til alle oss!!!
En gang var jeg helt sikker på at vi fikk pannekaker til middag. Mamma var på fødehjemmet på Finnsnes og fikk lillebroren vår, og broren min og jeg var på skolen. Bare pappa og de to minste søstrene mine var hjemme.
Og pappa skulle lage middag.
Vi hadde maset og maset på han flere dager på å få pannekaker, så til slutt ble han lei.
Han allierte seg med småsøstrene mine og fikk dem til å ikke sladre noen ting til oss.
Så satte han stekepanna på ovnen og slo på plata. Det laget jo mye lukt i huset. Det luktet pannekake! Så tok han en bunke med aviser, brettet de godt sammen og la de i en stabel på en tallerken og så la han et klede og et lokk over. Akkurat sånn som mamma gjorde når HUN stekte pannekaker....
Åååå - for ei deilig lukt som møtte oss da vi kom hjem fra skolen! Broren min og jeg var sikker på at nå fikk vi endelig pannekaker!
Men for en skuffelse da pappa ba oss om å avdekke det som var på tallerkenen.....
Og det ble ikke likere da han kom fram med den egentlige middagen - fiskesuppe!
(Og pappa var IKKE flink til å lage fiskesuppe!)
Vi skal ikke ha pannekaker til middag i morgen. Jeg tror vi skal ha kjøtt.....
Å - for en nyhet! tenker du kanskje?
Vi har jo som regel middag hver dag, men i går hadde vi bare vafler, og dagen før hadde vi omelett....
Så det var virkelig deilig med "skikkelig" kost!
De dagene vi ikke har hatt ordentlig middag er det som om noe fundamentalt er borte. Utpå ettermiddagen kommer uroen sigende. Når kvelden kommer er suget etter "noe" til å ta og føle på.
(Det er jo ikke helt sånn - kan jo ikke ta eller føle på et sug!!!)
Så i går kveld endte det med at jeg måtte varme meg noen rester som jeg hadde i fryseren.
(Det var egentlig ikke særlig godt, men jeg spiste jo selvfølgelig for mye likevel.)
Da jeg var ung (jeg er litt ung enda) da lo jeg av mamma når hun sa at hun måtte ha middag hver dag. Jeg skjønte ikke hva hun snakket om når hun sa at dagen ikke var komplett uten middag.
Nå skjønner jeg....
Da jeg var barn og bodde hjemme var det aldri en dag uten middag. Uansett hvor dårlig tid eller dårlig råd mamma og pappa hadde - så var det ALLTID middag på bordet.
Og alltid var det poteter!
Grøt fikk vi kun som kveldsmat - det var ikke middag, mente pappa.
Jeg var av og til avindsyk på naboungene som fikk grøt på lørdager. (Da likte jeg faktisk grøt.)
Noen ganger - om høsten - i slaktetida - da fikk vi blodpølse, blodpudding eller blodpannekaker.....
Mmmmm! Blodpølse med talg og rosiner! Og sirup eller sukker....
Jeg kan ikke huske at vi fikk pannekaker. Vanlige pannekaker. Vi fikk det jo helt sikkert - men jeg husker det bare ikke.
Det er jo ikke rart at det sjeldent ble stekt pannekaker, vi var jo en haug med unger - 5 stykker! Og alle var vi glade i mat, mye mat. Mamma og pappa også. Tenk, så mange timer mamma måtte stå for å steke pannekaker til alle oss!!!
En gang var jeg helt sikker på at vi fikk pannekaker til middag. Mamma var på fødehjemmet på Finnsnes og fikk lillebroren vår, og broren min og jeg var på skolen. Bare pappa og de to minste søstrene mine var hjemme.
Og pappa skulle lage middag.
Vi hadde maset og maset på han flere dager på å få pannekaker, så til slutt ble han lei.
Han allierte seg med småsøstrene mine og fikk dem til å ikke sladre noen ting til oss.
Så satte han stekepanna på ovnen og slo på plata. Det laget jo mye lukt i huset. Det luktet pannekake! Så tok han en bunke med aviser, brettet de godt sammen og la de i en stabel på en tallerken og så la han et klede og et lokk over. Akkurat sånn som mamma gjorde når HUN stekte pannekaker....
Åååå - for ei deilig lukt som møtte oss da vi kom hjem fra skolen! Broren min og jeg var sikker på at nå fikk vi endelig pannekaker!
Men for en skuffelse da pappa ba oss om å avdekke det som var på tallerkenen.....
Og det ble ikke likere da han kom fram med den egentlige middagen - fiskesuppe!
(Og pappa var IKKE flink til å lage fiskesuppe!)
Vi skal ikke ha pannekaker til middag i morgen. Jeg tror vi skal ha kjøtt.....
 |
| Blodpannekaker |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar