Åh - jeg ønsker meg virkelig et badekar. Et skikkelig stort et - som hele kroppen min får plass oppi - samtidig....
Tenk, å kunne strippe av seg alt - på et stort og flott bad
(der man ikke trenger gå ut for å skifte mening)
med dimma belysning, stearinlys, dempet musikk - bare skride ned
(tenk å gå NED i et badekar og ikke OPP!)
ned i et gedigent kar, fylt av varmt og deilig vann med gode lukter og mye skum....
Eller.....
Et helt "vanlig" badekar - med frontpanel og kjedelig fasong, som står tett inntil både toalett og baderomsinnredninga i et lite og trangt bad. Men likevel et badekar som det faktisk går fint å bade i....
Jeg tar meg en liten tur inn på badet vårt, men snur i samme farta.
DET er lite, det!!!
Det er så lite, at det nesten bare går å gjøre "små-ting" der inne!
Ja - og så det "badekaret"!!!
Liksom....
Jeg savner virkelig badekar.
Vi bor i et hus med TO dusjkabinett!
TO - 2 - to dusjkabinett!
TO!!
Så da savnet ble for stort, fikk jeg tak i et bittelite hjørnebadekar i plast. (Til opplysning: badet er så lite at det ikke er plass til badekar.)
Det var så bittelite, det hjørnebadekaret, at vi har satt det oppi/inni dusjkabinettet....
Det var virkelig fryd og glede da jeg sto og beundra nyanskaffelsen.
"Endelig!", tenkte jeg.
"Nå skal jeg virkelig koooose meg!"
Jeg fylte karet med mye varmt, deilig vann.
(Det gikk ganske fort.)
Vridde meg ut av klærne og klatret opp i karet.
(Jeg måtte faktisk klatre. Hjørnebadekaret er faktisk ganske høyt, og når det står OPPI dusjkabinettet....)
Så kom utfordringa:
Å få kroppen plassert oppi "badekaret"!
Jeg skal la være å beskrive de lydene og ordene som kom mens jeg brettet meg sammen så godt jeg klarte oppi en 85x85cm bred og 44cm "høy" innretning.
Men med "meget møye og stort besvær" lå jeg der og skulle kose meg.
Men med tanke på størrelsen av min kropp (jeg er ingen sylfide - ikke i nærheten engang!) så var det ikke så mye vann igjen oppi karet.
Men jeg skulle kose meg - så der var jeg da....
Ikke lå jeg, og ikke satt jeg...
Jeg tror jeg fant opp ei helt ny yoga-stilling....
Og jeg greide å holde meg der ei god stund før jeg stivnet helt.
Det var bare flaks at jeg kom meg løs og kom meg opp uten hjelp....
Men det lille, søte hjørnebadekaret er helt perfekt for et lite barnebarn!!!
Tenk, å kunne strippe av seg alt - på et stort og flott bad
(der man ikke trenger gå ut for å skifte mening)
med dimma belysning, stearinlys, dempet musikk - bare skride ned
(tenk å gå NED i et badekar og ikke OPP!)
ned i et gedigent kar, fylt av varmt og deilig vann med gode lukter og mye skum....
Eller.....
Et helt "vanlig" badekar - med frontpanel og kjedelig fasong, som står tett inntil både toalett og baderomsinnredninga i et lite og trangt bad. Men likevel et badekar som det faktisk går fint å bade i....
Jeg tar meg en liten tur inn på badet vårt, men snur i samme farta.
DET er lite, det!!!
Det er så lite, at det nesten bare går å gjøre "små-ting" der inne!
Ja - og så det "badekaret"!!!
Liksom....
Jeg savner virkelig badekar.
Vi bor i et hus med TO dusjkabinett!
TO - 2 - to dusjkabinett!
TO!!
Så da savnet ble for stort, fikk jeg tak i et bittelite hjørnebadekar i plast. (Til opplysning: badet er så lite at det ikke er plass til badekar.)
Det var så bittelite, det hjørnebadekaret, at vi har satt det oppi/inni dusjkabinettet....
Det var virkelig fryd og glede da jeg sto og beundra nyanskaffelsen.
"Endelig!", tenkte jeg.
"Nå skal jeg virkelig koooose meg!"
Jeg fylte karet med mye varmt, deilig vann.
(Det gikk ganske fort.)
Vridde meg ut av klærne og klatret opp i karet.
(Jeg måtte faktisk klatre. Hjørnebadekaret er faktisk ganske høyt, og når det står OPPI dusjkabinettet....)
Så kom utfordringa:
Å få kroppen plassert oppi "badekaret"!
Jeg skal la være å beskrive de lydene og ordene som kom mens jeg brettet meg sammen så godt jeg klarte oppi en 85x85cm bred og 44cm "høy" innretning.
Men med "meget møye og stort besvær" lå jeg der og skulle kose meg.
Men med tanke på størrelsen av min kropp (jeg er ingen sylfide - ikke i nærheten engang!) så var det ikke så mye vann igjen oppi karet.
Men jeg skulle kose meg - så der var jeg da....
Ikke lå jeg, og ikke satt jeg...
Jeg tror jeg fant opp ei helt ny yoga-stilling....
Og jeg greide å holde meg der ei god stund før jeg stivnet helt.
Det var bare flaks at jeg kom meg løs og kom meg opp uten hjelp....
Men det lille, søte hjørnebadekaret er helt perfekt for et lite barnebarn!!!
 |
| UTEN barnebarn. |
 |
| MED barnebarn. |
3 kommentarer:
Haha..nå fikk jeg trener lattermusklene mine...hæli blogg..dette kan du..:-)
Åslaug
Kjæmpearti, Oddny! Da søstra mi og eg delte leilighet i Dramsveien i Tromsø, hadde vi et akkurat likens badekar. Da eg sku få min 179 cm lange kropp ned i karet va det akkurat sånn som du beskriv det. Da eg vel hadde fådd kroppen min oppi karet, klarte eg næsten å overbevise meg sjøl om at eg koste meg...men det bei med den eine gången. ;-) Hilde Serine
Ja, det va nok litt av et skue... :-D
Legg inn en kommentar