I går hadde samboeren min bursdag.
Med rester av influensa.
Så noen slags feiring ble det ikke.....
Bortsett fra at et av naboparene våre kom over elva og drakk kaffe og spiste bløtkake på kvelden.
Det var koselig, og selv om min kjære enda ikke er helt i slag så jeg at han syntes det var kjekt.
Og så har vi morsdagen i dag.
En dag som er både elsket og hatet. Det har jeg skjønt for lenge siden.
Selv har jeg en både-og og verken-heller-følelse for denne såkalte merkedagen.
Joda, jeg skal ringe mamma og gratulere henne med dagen. Det fortjener hun. Men jeg kan jo ringe alle de andre dagene i året også, og sette pris på henne og det arbeidet og den kjærligheten hun har lagt ned i sin mammagjerning. Jeg trenger vel ikke akkurat denne dagen i året for å gjøre det, gjør jeg vel?
Men alle de andre damene da?
De som av en eller annen grunn ikke kan få lov til å være mamma?
Hva med dem?
Og alle de barna som ikke har ei mamma?
Eller de barna som gjerne skulle hatt ei anna mamma enn den de ble utdelt?
Det samme gjelder for farsdagen.
Det synes nå jeg.......
Sosiale medier flommer over av morsdagshilsener og "perfekte" morsdagsbilder og statuser i dag.
Og jeg skriver blogg om dette "fenomenet".
Jeg er nok påvirket, jeg også.
Gratulerer med dagen, mamma mi.
 |
| Kombinert bursdagskake og morsdagskake. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar