lørdag 4. februar 2017

HYL OG SKRIK

Det forundrer meg at vår hverdag er så full av hyling og skriking.
Det er som om det er om å gjøre å ha høyest lyd, og den som høres på er den med mest volum.
Jeg blir så sliten i hodet av det.
Da jeg var lærer møtte jeg elevenes hyl og skrik med motsatt engasjement. Jo høyere volum det ble i klasserommet, jo lavere stemme brukte jeg.
Det resulterte i at elevene automatisk stempet stemmene sine eller hysjet på hverandre for å høre hva jeg ville si.
Etterhvert som de ble kjent med min måte å takle stemmestøyen på, jo lavere støynivå ble det i klassen.
Som regel.
Men ingen regel uten unntak, ikke sant?
Så noen ganger måtte jeg også bruke volum....

I festlig lag er det ikke uvanlig at stemmevolumet kan bli ganske så høyt. Og jo høyere det er, jo morsommere er festen. Er det ikke sånn? Da er det ikke lurt å møte rop og skrik med stillhet, for da vil ingen merke at du har noe du vil si!

Underholdningsbransjen er ikke likere. Dersom de ikke greier å få så mye oppmerksomhet som de vil, så kjører de på med musikk, lyder, lys og andre mystifistiske effekter for å fange vår oppmerksomhet.
Jeg blir så sliten i hodet....

Gleder meg til sommeren, jeg - 
til stillheten ved et fiskevann...

 

Ingen kommentarer: