torsdag 23. februar 2017

KAFFE-KAFFE-KAFFE

ALI kaffe kurerer gruff, sier reklamen. Jeg kan til dels være enig. Iallefall så våkner kroppen min sakte men sikkert etterhvert som kaffekoppene blir slurpet.

Den første koppen er alltid best. Den tas rett fra kaffetrakteren. Helt varm og fersk og ny. Den har gjort seg ferdig mens jeg har vært ute med Pepsi. Den varmer godt, den første koppen, og jeg kan kjenne at den pirrer noen små celler.

Kopp nummer to er også god. Når jeg fyller den andre koppen så tømmer jeg resten fra trakteren og opp i kaffekanna. Kopp nummer to er også god, men kan ikke sammenliknes med den første koppen om morgenen. Nå kan jeg kjenne at det skjer noe mer med kadaveret. 
Men det er på langt nær nok!

Kaffekopp nr tre - 
nå skal det sies at dette er snakk om sånne vanlige, små kaffekopper. Ikke kaffekrus!
Kopp nr tre nytes sammen med ekte fløte! Det er som manna!
Nå er kroppen og hodet mitt snart klart. Det er bare å la disse brune, magiske dråpene få lov til å virke ei stund først....

Ja, i dag ble det Ali-kaffe. Den var egentlig god nok. Til vanlig er det faktisk Rema 1000 sin kaffe det går på. En helt okei kaffe uten den store aha-opplevelsen. En "hverdagskaffe", på en måte.

Jeg husker da jeg var barn, da brukte mamma og pappa Krone-kaffe!
Det var i brune poser med noe rødt på, tror jeg. Jeg skjønte aldri det der med at kaffe skulle være godt, men jeg elsket lukta av kaffe fra en nyåpnet kaffepose!
Når vi trillet hjem handlevarene til den gamle mannen som bodde ovenfor oss, og når han hadde kjøpt kaffe - som regel Friele Frokostkaffe - så brukte jeg å bite et lite hull i det ene hjørnet av kaffeposen og suge til meg den deilige kaffelukta. Eller kanskje det blir smaken av kaffelufta?
Det var nydelig.....

Jeg er egentlig mest tilhenger av å koke kaffe i ordentlig kaffekjele. Jeg har mange kaffekjeler. Sånne gamle aluminiumskjeler. I mange forskjellige størrelser og fasonger. 
Det var ei stund at jeg samlet på sånne og hadde de til pynt på ei hylle over kjøkkenvinduet. Her vi bor nå er det liksom ingen steder det passer å stable opp de gamle kaffekjelene mine, men jeg får meg ikke til å kvitte meg med dem.
Og dessverre så går det ikke å koke kaffe på induksjonstopp heller....
Det hender likevel at jeg maler kaffe selv, har den på en av de gamle kaffekjelene og fyller opp med varmt vann når jeg virkelig skal nyte en god kopp kaffe.

Men den aller beste kaffen - det er den som blir kokt på bålet i den svartbrente turkjelen!



Ingen kommentarer: