Pussvussen

Da jeg var lita fikk vi høre at Elve-Kari bodde i elva. Hun var stor, stygg og blå, og hun tok barna med seg ned i elva hvis vi gikk til elva alene.
Andre barn har blitt skremt med Nøkken eller Draugen - alt etter hvor de vaks opp.
Kanskje det finnes enda flere vesener som de voksne har brukt for å holde ungene sine fra å gå til farlige steder?

Men Pussvussen, han skapte vi selv....

Pussvussen er en skummel kar.  Han er bitte liten. En bitteliten mann - tror jeg. Han er grønn og brun - litt vissen, liksom....
Han er kjempefarlig! 
(Men hva han gjør - det er jeg ikke helt sikker på!)
Pussvussen bor høyt oppe i trærne. Der sitter han og lurer på ungene imellom bladene. Av og til kan vi høre at han beveger seg oppi tretoppen. Da rasler det forsiktig i bladene.
Og han er kjemperask!

Han er så rask at ingen noensinne har sett han. Kanskje har jeg en gang nesten sett han, tror jeg. Men jeg er ikke sikker.

Han flytter seg mellom trærne i sånn fart, at man nesten kan tro det er flere stykker. Men det finnes bare en Pussvuss.

Jeg har hørt Pussvussen.
DA ble jeg redd, da!
Jeg var oppe i skogen - alene.
Da hørte jeg han!
Oppe i treet rett ved siden av meg!
Høyt oppe i trekrona satt han, og laget lyden sin:
"Puss-vuss, Puss-vuss, Puss-vuss!!"
Det gjorde ikke situasjonen mindre skremmende at vinden samtidig rusket litt i trærne - eller kanskje det var Pussvussen som gjorde seg klar for å komme å ta meg?

Jeg var snar til å løpe hjem....

Pussvussen oppstod i vår fantasi - vi hadde livlig fantasi vi søsken.
Og så hadde vi naboungene med oss også. Og de var ikke dårligere med å finne opp ting.
Jeg vet ikke hvem det var som begynte å fantasere eller hvem som fant på navnet Pussvussen.
Kanskje var det bare noe som kom av seg selv....
Men han ble for oss veldig virkelig etter hvert.

Til og med i dag kan jeg av og til kjenne et lite støkk i meg hvis jeg er alene i en stor skog og vinden rasler litt i tretoppene.

Kanskje finnes Pussvussen på ordentlig?