Gammel

Gammel? 
Jeg?

Jeg blir aldri gammel.
Ihvertfall ikke sånn gammel-gammel.

Jeg blir nok eldre og eldre, ifølge kalenderen. Men jeg greier ikke å forstå det.
I samtale med min søster i dag, kom vi fram til at jeg sikkert er født for tidlig.
Så egentlig - uten å vite det - så er jeg faktisk prematur!!!

Helt fra jeg var lita har jeg sagt at jeg aldri skulle bli gammel.
Og mamma har fortalt at jeg likte ikke gamle folk - for de var så "rotete" i ansiktet.

Fram til jeg var 4 bodde vi på loftet hos mormor og morfar.
I den tida kom lokalbåten ofte, kanskje hver dag - kanskje?
Og så hadde alle steder med båtanløp og postmottak en butikk. Det var det også her. Og han som eide butikken var ikke akkurat av den muntre sorten.

Denne dagen var jeg med mamma til butikken. Jeg var bortimot 2 år. Og butikkeieren så så bister ut.
Men han prøvde å gjøre et godt inntrykk på den lille jenta med hvitt/lyst hår med sløyfe i, så han bøyde seg frem og snakket til meg.
"Du er stygg!", sa jeg til butikkeieren. Mamma ble så flau (hun var bare ungjenta selv, knapt 20 år) så hun gjorde som hun ikke hørte, og prøvde å snakke det bort.
Butikkeieren prøvde seg igjen.
"Du er stygg!", sa jeg en gang til, med høy og klar stemme.
Mamma prøvde hva hun kunne, og butikkeieren ville gjerne at vår lille "samtale" skulle slutte på en positiv måte.
Men jeg var ikke mottakelig.
Var mannen stygg, så var mannen stygg. Og han ville jeg IKKE snakke med....

Så.....

Jeg har IKKE tenkt å bli gammel og stygg!

Kaia og butikken.