Jeg synes det er fint.
Fint pynta, ihvertfall.
Pyntinga har jentene stått for, i år som i fjor. Jeg synes det er helt greit at jentene har tatt på seg den oppgaven. Men det er lite, juletreet vårt.
Veldig lite, faktisk.
Med foten og stjerna på så er det er omtrent like høyt som meg. Og det har ferdigmonterte lys på, så når det hentes ned fra loftet hvert år er det bare sette sammen to deler pluss foten og brette ut greinene.
Vips!
Så er det bare å putte i kontakten og henge på pynten.
Ferdig!
Mamma og pappa sverget til levende juletrær. Ekte saker med barnåler som drysset og stakk under føttene til langt utpå nyåret.
Mamma skal fortsatt ha ekte juletre med lukt. Helst furu, men det er litt vanskelig å få tak i, så de siste par årene har hun måttet ta til takke med gran. Mamma er ikke så opptatt av at det skal være så høyt, heldigvis.
Men det var pappa, og jeg tror han bevisst plukket ut det største treet han fant. Selvfølgelig måtte ganske mye sages av for at det skulle bli plass til stjerna i toppen. Og han måtte spikke til stammen slik at den fikk plass i den hjemmelagde juletrefoten.
Og alt dette skjedde selvfølgelig inne i stua, på gulvet som mamma hadde vasket, på de nyvaskede gulvmattene som hun hadde lagt på. Jeg synes enda jeg hører hennes litt fortvilte mostring mens pappa holdt på.
Men pappa måtte jo gjøre det inne, for han var så opptatt av at han ikke skulle kappe for mye av treet slik at det ikke rakk helt opp til taket.
Og han måtte jo prøve underveis.
Mange ganger.
Til slutt fikk han det opp på juletrefoten og mamma kunne begynne å koste opp barnåler og kvister.
Selve pyntinga av treet fikk ikke vi barn være med på. Vi skulle stå opp julaften morgen og se juletreet ferdigpynta, for det var tradisjonen fra da de var barn. Jeg husker godt forventninga da vi åpnet døra inn til stua og kunne ta vidunderet i øyesyn.
Åhhh - det var fantastisk!
Etterhvert som jeg ble eldre begynte jeg å spørre sånn forsiktig om ikke vi barn kunne få lov til å pynte juletreet. Etter at vi ble ungdommer fikk vi lov, men det var ikke så spennende som jeg hadde trodd det skulle være, og magien julaftenmorgenen var litt borte. Jeg visste jo allerede hvordan juletreet så ut.
Men de minste søskenene mine fikk beholde det magiske øyeblikke noen år til.
Juletrelysene var alltid et kapittel for seg selv. Jeg har selv opplevd at juletrelysene mine ikke virket da jeg i voksen alder skulle pynte treet lille julaften kveld.
Det var nesten som at panikken tok meg.
Juletre uten juletrelys var helt utenkelig.
Og dette var seint på kvelden, så ingen butikker holdt åpent.
Det var i de dager at alle butikkene stengte klokka fire eller fem, og ingen holdt åpent på kveldene.
Bortsett fra en eneste storkiosk inne i byen.
Jeg ringte til BOBBO for å høre om hadde juletrebelysning, og de hadde ei eske igjen. Jeg ba de legge den av til meg, og stupte inn i bilen. Tre kvarter seinere kunne jeg gå inn døra til storkiosken 10 minutter før stengetid ved midnatt og kjøpe mitt avlagte juletrelys!
Jeg har fortsatt eska med påskriften hentes av Oddny selv om jeg ikke bruker disse juletrelysene lenger.
Pappa var veldig glad i glitter og pynt, og han gjorde seg stor flid med juletrepyntinga. De første juletrelysene jeg kan huske var ganske store og hvite med blanke lys. Jeg tror ikke det var mer enn 12 lys i den lenka.
Men ett år fant pappa ut at det var alt for lite lys på treet vårt, så da fikk han tak i lysholdere for levende juletrelys. Egentlig tror jeg at han ble innhentet av nostalgien fra sin barndoms jul, men stolt som han var så var det ikke snakk om noe sånt. Så fortalte han oss barn om min farmor, når hun gikk rundt og tente alle de levende lysene på juletreet. Jeg kunne levende se for meg pappa som liten gutt som gikk rundt med store øyne og beundret skaperverket.
Denne julaften kommer jeg nok aldri til å glemme.
Med både elektriske og levende lys syntes jeg at det ble litt for skummelt. Vi måtte være så forsiktige at ikke juletreet ikke tok fyr, og de levende lysene brant fort ned.
Det var første og siste gang vi hadde levende lys på treet.
Noen år seinere, etter at mamma og pappa så seg råd til å oppdatere juletrepynten, kjøpte pappa juletrelys med mange forskjellige farger. Røde, gule, grønne og blå lys funklet om kapp med blanke kuler, fugler med fjær, gullkongler, remser med glitter og bomullsdotter som skulle forestille snø.
Vi var overveldet over det nydelige treet og kunne stå og beundre det helt til det nesten ikke var ei eineste barnål igjen!
Juletreet vårt.
Det lille og kunstige juletreet vårt med integrerte julelys.
Det står her i stua vår og skinner og glitrer.
Det er pynta av jentene våre, og jeg synes at det er veldig fint!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar