Tanker om oss som "har alt" og som har hverandre, og om de som er alene eller har mistet noe eller noen. Det er ikke alle som er like heldige som vi.
Vi starta vår julefeiring med julegrøt på lillejulaften.
Selvfølgelig.
To små, to store og to kjempestore rundt grøtfatene.
Selvfølgelig.
Og mandel i grøten.
Selvfølgelig!
Tradisjon.
En trygg og god sak, den der tradisjonen. Alle vet liksom hva som skal skje, og det føles avslappende og behagelig.
Selve julaften ble lang.
Både for barnebarna, barna og oss foreldre/besteforeldre.
Det var pakker og presanger, godter, frukt og sjokolader. Det ble litt heftig for de minste, så vi lot de få pakke ut sine pakker først, og når de endelig sov sin dype søvn så ble det våre voksnes tur.
Jeg tror aldri jeg har hatt ei jul i voksen alder der vi faktisk bare har fått nyttige ting!
Sangen "Nå går de gamle hjem" funket denne gang også, så vi to voksneste gikk og la oss og lot "ungdommen" kose seg litt alene.
Litt over halv tre om natta ble jeg vekket av min yngste datter som fortalte at det brant i et hus like bortenfor oss. Jeg fikk på meg mannens gamle slåbrok og kom meg ut på veranda. Joda, det brant litt under taket i et hjørne av huset, og det var kraftig røyk.
Det var mange mennesker rundt huset, og flere nabohus like ved, så jeg skjønte fort at vi gjorde lurest i å holde oss på avstand.
Men det var trist å se på.
Brannen spredde seg raskt og jeg så at dette huset ikke lot seg redde. Det tok litt tid før politiet kom, og enda lengre tid før brannbilen kom. Etter litt over en time var det ikke stort igjen av huset, men det tok litt tid før vi fikk roet oss og kommet oss i seng.
Minnene gikk fort til mai 2009 da nabohuset rett over veien der vi bodde før brant ned til grunnen.
En skremmende opplevelse.
I tillegg har jeg selv mistet alt vi eide i brann i 1987.
En brann er tragisk.
På en måte er det liksom litt mer trist når det skjer midt i jula.
Heldigvis var ingen hjemme i nabohuset, men det er fort gjort at utfallet av en husbrann kan bli mye verre og at liv kan gå tapt.
Resten av jula vår ble litt amputert, kan man kanskje si. Dattera til samboeren min fikk magesyke og ble sengeliggende. Var bare oppe og vaket litt innimellom.
Trist - men sånn er det bare. Heldigvis slapp hun å ligge hjemme alene og være syk, for DET er jo bare så ensomt...
Mi eldste datter og hennes to små gutter reiste hjem i dag. Jeg fikk liksom følelsen av at jeg "jaget" dem hjem, men det var meldt stygt vær med sterk vind, snø og dårlige kjøreforhold. I tillegg er det mye elg langs veiene, og jeg var ganske engstelig for henne og guttene på veien i en liten Skôda. Men det var visst godt for alle å komme hjem til rutinene og - som mamma pleier så si: "hjem til si egen skitlukt".
Det er litt rart med det rare - borte bra, men hjemme best!
Men egentlig -
sånn helt på tampen -
så synes jeg faktisk at vi har hatt ei fin jul.
Og det håper jeg at jeg ikke er alene om å synes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar