Det holder visstnok ikke at fastlegen min søker om øking av min uførhetsgrad fra 65% til 100% og at han har lagt ved en detaljert og god beskrivelse av min helsetilstand.
Nå skal jeg med andre ord sjekkes ut om hvorvidt jeg er i stand til å jobbe, og isåfall hvor mange prosent av de resterende 35% de mener at jeg skal stille min kropp disponibel for samfunnet.
Jeg er spent på hva de finner ut at jeg skal gjøre, og hvor lang tid det vil ta før de får bestemt seg.
Forrige gang jeg gikk igjennom denne mølla, så brukte de 5 år av mitt liv. Da hadde jeg søkt om 50%, men på bakgrunn av min "sykehistorie", som de kalte det, så fikk jeg innvilget 65%!
Har aldri før hørt om noen som har fått mer enn de har søkt på!
Nå har det gått over 3 år siden jeg fikk innvilget søknaden, og jeg kjenner på meg at jeg ikke akkurat ser frem til å starte opp igjen.
Men må man, så må man....
*sukk*
Tror heller jeg går bort til spisebordet og pakker inn noen flere julegaver.....
2 kommentarer:
Istedeførr: Vi nisser, vi nisser, vi gjør så godt vi kan...
På navisk, blir det: Vi naver, og naver, og gjør så godt vi kan...og enda er det ikke nok :/
Hurra førr systemet sir æ bare.... i en vældi sarkastisk tone.
<3 Klæm tel dæ, Mamma mi. Det ordne sæ på side hundre ;)
Førrhåpentligvis - tell sist.
Kjenne bare at æ ikkje e heilt "moden" førr å begynne på igjen.
Og så har æ ondt i hauet i dag.
Neida - det går nok bra.
(Må bare finne fram te den positive sida mi først....)
Legg inn en kommentar